Agnæsplass
under Agnæss gnr. 171, bnr. 1
Ved folketellingen i 1801 bodde følgende
personer på husmannsplass under Agnæss :
Hans Halvorsen,
husmann, f. 1762 i Trøgstad
Helene Christoffersdatter, hans
kone, f. 1764 i Trøgstad
Et pleiebarn - legdslem.
Ved tellingen i 1865 er det nevnt to
plasser til gården, begge kalt Agnæsplass.
På plass 1 bodde :
Johan Andresen,
husmann,
f. 1834 i Trøgstad
hans kone f. 1833
i Trøgstad
Deres barn : Christian, Karen, Martin og Carl.
Plass 2 :
Andreas Jakobsen,
husmann, f. 1824 i Trøgstad
Ellen Simensdatter,
hans kone, f. 1815 i Trøgstad
Deres barn : Mathea og Anne.
Man vet ikke med sikkerhet hvilken av de
to plassene som lå henholdsvis mot nord og sør,
men man antar at Plass 1 lå på Nordtangen, siden det bodde folk her lengst opp
mot vår tid.
Tellingen i 1900 , Agnestangen (plads ),
(plass 1 ? ):
Jakob Agnestangen,
husmann m. jord, f. 1868 i Trøgstad
Ragna Agnestangen,
husmannskone, f. 1875 i Trøgstad
Deres barn : Aagot, Helga og Kristian.
Josefine Agnestangen,
indlogeret,barnepige, f. 1887 i Trøgstad
Johan Johansen,
skrædder, f. 1848 i Høland
Den siste som bodde på Nordtangen var Anna
Vesterby, som flyttet fra stedet i 1919.
Hun var enke med mange barn, og hun var kjent i bygda som et dyktig
arbeidsmenneske.
Fortsatt står det noen spireabusker her
og minner om bosettingen, og vi kan gjøre oss
noen tanker om det livet menneskene her levde, så tett sammen og i enkle kår.
Til toppen
Anonrud
under Dillevik gnr. 84, bnr. 1
Det var i sin tid hele tre plasser på
Dillevik som alle ble kalt Anonrud, nordre, vestre og østre.
Disse var kjent så tidlig som i 1749.
Ved folketellingen i 1865 finner vi en
stor familie på en av plassene, men vi vet ikke hvilken av dem dette handler om.
Anders Olsen er ”husfader, gårdbruker og leilending”. Kona hans er Ragnhild
Kristiansdatter. Hun har tre mindreårige sønner.
Sammen har de en liten gutt, mens Anders har ei datter fra før. I tillegg bor
Marie Matisdatter på stedet. Hun er ”enke og legdslem”.
De har en hest, fire ”store kveg” og to ”faar”,
og de dyrker rug, bygg, blandkorn, havre og poteter.
Ved senere tellinger er Anonrud ikke
nevnt.
Til toppen
Banken
under Grammeltvedt gnr. 24,
bnr. 1
Navnet Banken har muligens sammenheng med
stedets bekkekvern, som kunne brukes vår og høst.
Plassen tilhørte først Bratvedt (?), så Mellegaard og nå Grammeltvedt.
Berger Torersen, f. 1821, var første
leilending. Han svarte også for plassen Siljuaas under Garsrud.
I 1887 bodde Brede Henriksen med familie her. De flyttet senere til
Nygaardsbraaten før de kjøpte Vesle Strengen.
Ved folketellingen i 1900 er Banken ikke nevnt.
Til toppen
Bakken
under Grevæg gnr.
43, bnr. 1
Ved folketellingen i 1865
finner vi husmann Carl Christiansen med kone og fire barn på Bakken.
I 1875 bor Nicolai
Eriksen her med kone og tre barn . Han er fortsatt på stedet i 1896, men er da
blitt enkemann. Ved tellingen i 1900 er han også på plassen, men benevnes da
tømmerfløter. Han bor sammen med eldste sønn, som er kalkskjærer.
Til toppen
Bekkevar (Bækkevar)
under Fuglesangen gnr. 131
Plassen lå opprinnelig
under N. Maastad, men ble ved utskifting i 1914 ført over
til Fuglesangen.
Ved folketellingen i 1865
finner vi Ole Kristoffersen med kone Marthe Gudmundsdatter og deres tre barn
her. Husfaren benevnes ”inderst” og ”dagarbeider”.
Rundt år 1900 og
framover levde Marte og Ole Bekkevar på plassen. Ole hadde gått i lære hos den
kjente klokkemakeren Ole Olsen Utveien og kunne reparere klokker. Han var også
dreier. Marte brukte å si at Ole lagde 8-dagers ur som måtte trekkes morgen og
kveld. Det er blitt funnet et klokkelodd i jorda her.
Til toppen
Bergerud
under Olberg gnr. 159, bnr. 1
Ved folketellingen i 1875 finner vi Hans
Kr. Klemetsen og kona Anne Hansdatter her.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord” og hun ”husmannskone”. De har to
”ukonfirmerete” døtre.
Ved tellingen i 1900 er Andreas Olsen
Bergerud fra Fåberg ”husfader” på plassen.
Kona heter Karoline Nilsdatter. De har fire døtre og en sønn.
I tillegg har de en liten gutt og Karolines mor boende hos seg. Disse to
forsørges av fattigvesenet.
De dyrker korn og poteter, og holder to ”kreaturer” og ”fjærkre”.
Sven Olberg er behjelpelig med for til
dyra.
Andreas Bergerud bodde på Bergerud helt
til 1919.
Ny ”husfader” ble Hans Olaisen Bergerud.
Han og kona Petrine bodde på Bergerud i 25 år.
Ny bolig ble bygget i 1989, og plassen
ble skilt fra gården Olberg.
Til toppen
Bergerud
under Bråthe, gnr. 78, bnr.
3 og 5
Bergerud er bare
registrert i en folketelling,- den fra 1875. Da lever Karen Christiansdatter
her. Hun benevnes ”husmoder, jordbruker, selveier og dagarbeider”. Hun er 35 år
og har to sønner og en datter. Disse er mindreårige og forsørges av Trøgstad
Fattigkasse. Mannen, Andreas Christensen, er murer og oppholder seg i
Minneapolis, Amerika.
Rundt stedet er det et
nett av steingjerder, delvis overgrodd, og flere synlige jordkjellere, som det
ikke vites bruksområde for.
Man vet ikke når
Bergerud ble fraflyttet.
Til toppen
Bjerkli
under Haslerud gnr. 40, bnr. 1.
Plassen var på 50 dekar,
og ble bygd opp av Hans L. Haslerud i 1884. Han hadde 4 kuer, og satte opp
”innhus” og låve med tømmerfjøs.
I 1900 bodde Andreas
Gundersen, husmann og smed, på plassen. Han planla å utvandre, så stedet ble
kalt ”Dakota” på folkemunne. Hans datter Mina giftet seg med Martin Pettersen,
og de var husmannsfolk på Bjerkli til i 1921.
Siste husmann var Anders
Muskaug, som sluttet i 1924.
I 1962 ble husene
revet, og i 1972 ble plassen planert.
Til toppen
Bruer vestre
under Trøgstad prestegård
gnr. 61, bnr. 2
Ved folketellingen i 1865
levde det to familier på dette stedet. Det var Johan Bergersen og kone Helene
Andreasdatter og deres fem barn, fire sønner og en datter. De hadde også en ”tjenestekarl”.
Disse bodde i den ene enden av stua.
I den andre enden bodde
Olai Amundsen og kone Oliana Johansdatter med sine to døtre. De hadde både
”tjenestekarl” og ”tjenestepige”.
Ved senere folketellinger
nevnes plassen ikke.
Eldre folk kan
minnes gropa etter brønnen og ei syrinbuske her, men dette ble ødelagt under
igjenfylling av en brønn.
Til toppen
Bruneset (Broneset)
under Herseter gnr. 69, bnr.
1
Folketellingen i 1875
forteller at Theodor Thorersen og hans kone Jørgine Eriksdatter bodde her. Han
benevnes ”husmann med jord”. De hadde fire sønner og en datter. I tillegg
oppholdt det seg en tilreisende murer på stedet.
I 1900 står Marie
Gabrielsdatter som bruker. Hun var enke og hadde seks mindreårige barn. Hun
dyrket korn og poteter, og hadde ”kreaturer”, ”fjærkre” og kjøkkenhage. Hun
hadde også en 17-årig unggutt, en jordbruksarbeider, i huset.
Under 2. verdenskrig
bodde Klara og Kristian Ekre her med sine åtte barn, Jenny, Karin, Ole, Leif,
Sverre, Torbjørn, Ingrid og Randi.
Plassen ble
fraflyttet i 1947.
Til toppen
Brånen
under Egeberg nordre 35/1
Folketellingen i 1865
sier at enken Petrine Hansdatter bor her med sine barn. I 1875 finner vi Hans
Kr. Hansen og Ellen Sofie Hansdatter her. De har fire barn.
Når vi kommer til
tellingen i 1900 er det to husstander på Brånen. Den ene består av ”husmann”
Johan Kristiansen og ”hustru” Karen Torsen.
Den andre består av Nils
Andersen, ”husfader og jernbanearbeider”, og ”hustru” Gunhild Johansen. De har
tre egne barn og to pleiebarn.
Til toppen
Bråta øvre
under Berger, 44/1
I 1749 blir plassen nevnt
som Braatten. Der såes det ”½ tønne korn og holdes en koe”.
Folketellingen i 1850 forteller at Johs Kristoffersen, hustruen Karen og
datteren Anne Helene bor på stedet.
I 1865 finner vi Lars
Ahlsen og Johanne Christiansdatter her. De har tre barn. Den eldste datteren ,
Maria, benevnes ”inderst og syerske”. Hun har en sønn.
Så kommer vi til 1905. Da
lever Ole Halvorsen og kona Hilda på Bråte. De får fire barn, men tre dør i ung
alder. Plassen har en liten smal bolig, en trang låve og et bra fjøs. Ole og
Hilda holder to kuer, to ungdyr og en gris. De betaler 100,- kr pr. år i avgift,
og har 300 timer pliktarbeid hos eieren.
I 1937 blir plassen
fraflyttet idet Halvorsen bosetter seg på
Berger.
Til toppen
Bråte nedre (Bråthe)
under Berger
44/1
Folketellingen fra 1865
sier at Gunder Simensen og Anne Hansdatter bor på stedet. De har fire barn og
brødfør også Annes mor.
I 1900 finner vi Johan
Gulbrandsen, ”husmann og skomaker”, og ”hustru” Augusta Andresen og deres tre
barn på Bråte. De kjøper siden Myhra og tar navnet Bråthen.
Neste viktige årstall er
1926. Da blir husene her revet. Men nye blir satt opp dels med tømmer fra låven
på Nordli. Stua er i dag kårbolig på Berger.
Fra 1828 lever
Kristian Jacobsen, født på Nordli, nå husmann og røkter på Berger, og kona
Johanne Johansen på Bråte. De har ni barn. I 1940 flytter de til Salmonrud,
Eidsberg, og i 1942 til Frydenfjell under Hersæter. Kristian virker deretter som
trofast arbeidskar på Hersæter i 36 år.
Bråte øvre (Bråthe)
under Berger 44/1
Bråte øvre er lite
omtalt i gamle fortegnelser, men folketellingen fra 1875 sier at Lars Halvorsen
og Anne Sofie Guldbrandsdatter bor på plassen. Lars har vært ”selveiende
gaardbruker” i Enebak, og leier nå Bråte midlertidig. Han er dagarbeider. De
har to små barn.
Til toppen
Bustemarentomta
under Mansrud, gnr. 5
Til toppen
Dammen
under Torp
nordre 37/2
Dammen var en av fem
plasser under Torp. I 1750 lever Colbiørn Damen og ”hans Quinde” Gunhild her.
Ved folketellingen i 1875
finner vi ”husmann” Nicolai Hansen og ”kone” Anne Syversdatter på plassen. De
dyrker poteter og grønnsaker og har to kuer og høns. Nicolai arbeider på saga
under Kvennhusbekken og ”går framme” på Torp. Han gifter seg for annen gang med
Maren . Hanna, deres datter, gifter seg i sin tid med Hjalmar Faugli, og sammen
overtar de plassen. De er barnløse. Da Hanna dør i 1961 blir husene på Dammen
revet og stedet plantet til med skog.
Til toppen
Dammerud vestre
under Grammeltvedt gnr. 24,
bnr. 1
Plassen tilhørte først
Haugen, så Mellegaard og så Grammeltvedt (1909/1910). Første navngitte beboer
var Theodor Pedersen Henningsmoen, d. 1850. Ved folketellingen i 1865 levde det
9 personer på stedet. De hadde 2 kveg og 1 sau, og dyrket rug, havre og poteter.
Plassen skiftet stadig eiere. Emma Raknerud på Tiste var den siste som ble født
der (1899). Hennes far var bygdevekter i Trøgstad.
Plassen ble fraflyttet på
1920-tallet. Det sies at jordene ble beplantet i 1933.
Til toppen
Dammerud østre
Under Grammeltvedt gnr. 24,
bnr. 1.
Plassen var først under Haugen, så
Mellegaard.
Hustuftene er forsvunnet, men ennå sees gropa etter potetkjelleren.
Folketellingen fra 1865 / 1875 viser at det er to familier på Dammerud,
men det er uklart om de bor på Dammerud østre eller vestre.
Til toppen
Delingsrud
under Skjæringrud, gnr.92,bnr.3.
Ved folketellingen i 1865 bor Peder
Andersen, ”husfader og husmann med jord”,
og kona Anne Andersdatter på plassen. De har fem barn.
De har to ”store kveg”, og dyrker rug, bygg, havre og poteter.
I 1875 finner vi Ole Pedersen og kona
Anne Marie Nilsdatter her. De har fire døtre.
Delingsrud nevnes ikke ved tellingen i
1900, men man vet at det bodde folk her etter den tid.
Det sies at det på et tidspunkt levde ei kone her med bare ett bein.
Men hun visste råd og brukte en krakk som hjelpemiddel når hun skulle besøke
naboene på Linkerud.
Til toppen
Elvestad
under Grevæg
gnr. 43
Ved folketellingen i 1896
levde Johanne og Mathea Elvestad her.
Det sies at forfatteren
og journalisten Sven Elvestad (1884 – 1934) hadde navnet sitt fra dette stedet.
Han ga ut flere romaner, men er mest kjent for kriminalromanene sine, som ble
skrevet under pseud. Stein Riverton.
I 1900 står Elvestad
oppført under Berger.
Til toppen
Finnskot
opprinnelig under Herseter
69/1, nå under Kværner 69/2
Trolig er Finnskot en
”finne-boplass” fra første del av 1600-tallet. Kirkebøkene nevner Anund Finschot
som første kjente beboer i 1688, og det fortelles videre at det rundt 1700 lever
to familier her. Matrikkelen fra 1723 sier at plassen for ”lengesiden er
opptagen”, og at Ole Jensen ”saar ½ tønne hafre”.
Folketellingen i 1865
forteller at Theodor Olsen og Stina Eriksdatter og deres fire døtre er
plassboere. De har to ”store kveg” og dyrker bygg, havre og poteter.
Av tellingen i 1891
framgår det at Ole Eriksen, ”jordbruksarbeider med egen jord”, og hustru
Kristine og deres fire barn bor på stedet.
Man tror at det har vært
to boplasser på Finnskot. Det er funnet 11 murer etter hus i området. Stedet ble
fraflyttet ca. 1895, og de siste husa ble revet ca. 1910.
Til toppen
Fjeld
under Askerud
38/1
Folketellingen i 1865
sier at Arne Christoffersen og Berthe Brynhildsdatter bor på Fjeld. De er gamle
folk og bor sammen med sine tre godt voksne barn, Christen, Carl og Johanne.
Christen er skomaker.
I 1875 bruker Christen
plassen sammen med Carl. Berthe lever ennå, og forsørges for en del av
fattigvesenet. En ungdom, Hans Anton Edvardsen som benevnes søstersønn og
pleiesønn, bor også på stedet.
Ved tellingen i 1900
er Karen Fjeld beboer. Hun kalles ”husmor og enke”, og bor sammen med
pleiedatteren Bente Edvardsen.
Til toppen
Fossum
under Trandem, gnr. 131, bnr. 14.
Plassen Fossum nevnes første gang i 1825
da kirkeboka forteller at Inger blir født 16.9. og døpt 2. 10.
Vi leser om samme type begivenheter i 1826 og i 1828.
I 1833 blir det tinglyst et delebrev vedrørende Fossum. Og i 1857 blir plassen
frasolgt Trandem og dermed skyldlagt.
Folketellingen i 1865 sier at Peder Johannesen og Sofie Gulbrandsdatter lever
her med sønnen sin.
De er selveiere, har ei ku og dyrker rug, bygg, havre og poteter.
I 1875 finner vi Halvor Steffensen og kona Kristine Olsdatter på stedet.
Halvor er også selvveier, og driver i tillegg som smed og snekker.
Kristine kommer fra Bekkevar under Fuglesangen. De bor på stedet også i 1900,
men flytter en gang før 1908, da Gustav Haga kjøper Fossum inntil Lundhagen.
Til toppen
Franserud nordre
under Henningsmoen, gnr.15, bnr.2.
Henningsmoen ble delt i to i 1838.
Deretter finner vi fire plasser kalt Franserud.
De siste som bodde på dette stedet var
Anne og August Strand. August døde i 1937,
mens Anne levde her i mange år etterpå. Hun hadde ei ku og leverte melk.
Denne oppbevarte hun i et spann, som hun gikk opp til naboen med.
Tråkket etter henne blir kalt ”Anne-stien”, og plassen blir kalt Anne Franserud
på folkemunne.
Til toppen
Franserud østre
under Henningsmoen, gnr.15, bnr.2.
Henningsmoen ble delt i to i 1838.
Deretter finner vi fire plasser kalt Franserud.
Vi vet ikke mye om dette stedet, men stabburet er meget gammelt.
Det fantes også en svært gammel stue på plassen, men den brant på 1970-tallet.
Olaf Johansen, født ca. 1925, vokste opp her sammen med flere søsken.
Faren deres ”gikk framme” på Henningsmoen, dvs. at han hadde arbeidet sitt på
gården.
Til toppen
Frydenfjell
under
Herseter gnr. 69, bnr. 1.
Ved folketellingen i 1900
bor Johan Brynhildsen, ” husmann med jord” og ”jordbruksarbeider” her. Han har
en sønn på 13 år. Husholdersken Randine og en svensk veiarbeider lever også på
stedet. De dyrker korn og poteter, og har ”kreaturer” og ”fjærkre”.
I 1905/07 finner vi Jakob
Halvorsen med kona Ragna på Frydenfjell. Jakob flyttet til Båstad i 1913/14.
Deretter lever Olaf Kjekerud med familie her i noen år.
Men i 1942 dukker
Jakobsen-slekten opp igjen. Maren Johanne og Kristian Jakobsen bor her med barna
Randi, Kjell, Solveig, John, Reidun og Per. To eldre barn har reist ut. Kristian
arbeidet først som fjøsmester, så som gårdsarbeider på Herseter i 36 år. Da han
sluttet i 1978 ble stedet fraflyttet.
Til toppen
Gamlehaga
under Sneltorp gnr.55, bnr.5.
Ved folketellingen i 1865 bodde Andreas
Andersen og kone Anne Arnesdatter her.
Andreas benevnes ” husfader” og ”husmand med jord”. De hadde en søstersønn i
huset.
I tillegg tok de seg av en gammel enke fra Rødenes, Pernille Larsdatter. Hun
benevnes ”legdslem”.
Ved senere tellinger blir plassen ikke
tatt med.
Til toppen
Gauklund
under Sæther, gnr.142,bnr.7.
Ved folketellingen i 1865 lever Hans
Amundsen,”husfader og husmann med jord”,
og hans kone Marte Gulbrandsdatter her.
De forsørger tre egne barn, et fattiglem på tre år, ei enke som benevnes ”inderst”,
og hennes datter.
De har to ”store kveg”. De dyrker blandkorn, havre og poteter.
I 1875 bor Petter Johnsen med kone Oline
Svendsdatter og deres fire barn på Gauklund.
Ved tellingen i 1900 er Gustav Andersen Gauklund fortsatt husmann, men i tillegg
tømmermann.
Kona Hilda Gauklund tar seg av hus og fjøsstell. De har fem barn.
Siden vet vi at familien Haga bodde her
en tid. Olai Haga var møbelsnekker.
Kjentfolk kan huske epletrær, bærbusker og kjøkkenhage. Hit kunne man gå for å
”låne” gressløk.
Stua ble etter hvert flyttet til Enebakneset.
Til toppen
Gutu
under Sørbråte,gnr.83, bnr.1
Ved folketellingen i
1865 bor Erik Olsen med kona Gunhild Gudbrandsdatter på Gutu. Han benevnes
”husfader og husmann med jord”. De har tre sønner som ”hjelper faderen”, mens
den fjerde er fyrbøter. De har tre ”store kveg” og et ”faar”, og dyrker rug,
bygg og poteter.
I 1875 finner vi
”husmoderen” Marthe Maria Mattisdatter her. Hun er enke og benevnes ”husmann med
jord”. Hun har ”plikter hos verten”. Hun har seks barn hvorav den eldste ”går på
arbeid”.
Gutu er også nevnt i
1891. Da er Fred Hansen bruker og samtidig ”jordbruksarbeider og kvægrøkter”,
mens kona Helene er ”innepige og budeie”.
I 1900 lever Johan
Andreasen og kona Kaisa Johannesdatter med sine fem barn på plassen. Johan er
”husmann med jord og jordbruksarbeider”. Kaisa er svensk og kalles
”husmannskone”.
Maren og Petter Aaser
flyttet fra Aaser til Gutu og bodde der til i 1930-åra. 10 barn vokste opp ,
og etterkommere av dem lever fortsatt i Trøgstad.
Til toppen
Gåsenakken
under Hoel, gnr. 43
Denne plassen er ikke
nevnt i folketellingene, men kirkebøkene gir spredte opplysninger.
Så tidlig som i 1652
leser vi at oppsitter Even Kjeldsen på Gåsenakken gifter seg. 34 år senere dør
sønnen Andor Gåsenakken. Ett år deretter finner vi en ny familie på stedet, da
Engebret døper en sønn.
I 1703 er det igjen
småbarn på Gåsenakken, da Gunder G. døper datteren sin. Tre år senere bærer han
en sønn til dåpen.
Siden er Gåsenakken ikke
omtalt i kirkebøkene, slik at plassen da må være fraflyttet.
Til toppen
Haga
under Øiestad østre gnr.31, bnr.1.
Ved folketellingen i 1865 lever Martin
Andreasen, ”husfader og husmann med jord” på Haga.
Han er gift med Elen Hansdatter. De har tre ”logerende” boende hos seg, to er
arbeidere og en er skomaker.
De har ett ”stort kveg” og to ”faar”, og de dyrker hvete, rug, havre og poteter.
I 1875 finner vi Magnus Kristensen med
kona Karen Kirstine Andersdatter på plassen.
De har en datter og tre sønner. Datteren hjelper foreldrene, mens eldste sønnen
er skomakerlærling.
Ved tellingen i 1900 er stedet ubebodd.
Vi vet ikke hvem de siste beboerne var, heller ikke når husa ble revet.
Eneste spor etter levde liv er restene av en jordkjeller.
Til toppen
Haga ( - lykkja)
under Wittenberg , gnr. 41,
bnr. 6
Ved folketellingen i 1865
bor Hans Nilsen på Haga. Han benevnes eier av stue, husmann uten jord og
snekker. Han har kone og tre barn. Konens far har også tilhold her.
I 1875 har familien økt
med to barn, mens gamlefar er død. Eldste sønn, f. 1859, er slaktersvenn og
tilreisende.
Ved senere tellinger
nevnes plassen ikke.
Til toppen
Halterud
under Olberg gnr.159, bnr.1.
Plassen Halterud er en av de eldste
plassene i Trøgstad, nevnt allerede i 1698 da Gunner Pedersen døperen datteren
Anne.
Anders Nilsen døper datteren Tore i 1704. Og i 1863 får Helene Olsdatter og
Halvor Hansen datteren Bolette Maria.
Ved folketellingen i 1875 finner vi Guldbrand Bergersen og Johanne
Guldbrandsdatter på stedet.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord”, hun benevnes ”husmannskone”.
De har tre voksne sønner. De holdt tre ”kreaturer” og dyrket korn og poteter.
Ved tellingen i 1900 er plassen ikke
tatt med.
Halterud nevnes under Eikås i 1749, men
har tilhørt Olberg i mange generasjoner nå.
I seinere tid bodde fjøsrøkteren på Olberg her, men stedet ble fraflyttet
da det ble bygget ny sveiserbolig på gården i 30-åra.
Den siste som holdt hus der var Aksel Krokstad.
Stua på plassen står nå på Olberg.
Til toppen
Haugbro
under Dillevik, gnr. 84, bnr. 1.
Ved folketellingen i 1865 bor Kristian
Kristiansen med kona Pauline Kristoffersdatter her.
Han benevnes ”husfader” og ”husmand med jord”.De har en sønn og fire døtre.
I 1875 finner vi Peter Andersen og kona
Dorthea Tordsdatter på plassen.
Mannen benevnes fortsatt ”husfader” og ”husmann med jord”. De har hver sin
datter fra før og to sønner sammen.
Så kommer vi til 1900. Da lever Andreas
Johansen og kona Amalie Halvorsdatter her.
De er fortsatt husmannsfolk, men mannen kalles i tillegg jordbruksarbeider.
De har fire barn. August på 20 år forsørges av sin far, mens Hartvig og Martin
er dagarbeidere.
Gund på 15 er opptatt med ”kreaturstell”.
Martin flyttet til Helgerud og ble
stamfar til Haugbro-slekten i Trøgstad.
Den siste som bodde på Haugbro var Hans
Dillevik, som flyttet i 1942. Stua ble revet i 1950-åra.
Til toppen
Haugen
under Trandem, gnr.131,bnr.1.
Plassen Haugen nevnes i kirkeboka i 1862
og 1865 i forbindelse med dåp.
Ved folketellingen i 1865 finner vi Christian Johannessen og Gunhild
Christoffersdatter og deres fem små barn her.
De kom fra Enebak.
Tellingen i 1875 sier oss at Hans Amundsen og Marthe Gulbrandsdatter bor på
Haugen. De forsørges av sønnen Johan.
Så skifter beboerne flere ganger inntil Johan Bergersen og familien flytter hit
fra Stiksdalen i 1888/1900.
Johan er ”dagarbeider ved jordbrug og sagbrug”. Kona Karen arbeider med ”husstel
og bagst”.
Tre sønner har flyttet ut, mens datteren Johanne bor hjemme.
I tillegg lever Johans søster Mathea og hennes datter Bolette og barnebarnet
Tryg her.
Far til Johan og Mathea døde av kolera i 1853. Johan lever på Haugen til sin død
i 1912,
og får på sine gamle dager livsopphold av sønnene.
Så blir stedet fraflyttet.
Til toppen
Haugen (Tushaugen)
under Sørbråte,
gnr.83, bnr.1
Folketellingen i 1875
sier at Anton Hansen og Johanne Gudbrandsdatter bor på Haugen. Anton er ”husmann
med jord og arbeider hos verten”. De har to voksne barn boende hjemme. I tillegg
har de et legdslem i huset som er ”bortleiet av fattigvesenet”.
I 1900 finner vi sønnen
Hans med kona Olava her. Han er ”husmann med jord og jordbruksarbeider”. De har
fire barn. I tillegg bor Marie Olsdatter midlertidig i huset. Hun livnærer seg
ved ”fransk strykning”. Familien dyrker korn og poteter og holder ”kreaturer og
fjærkre”.
Det bodde folk på
Haugen så seint som i 1950-åra.
Til toppen
Helgerud
under Skjæringrud nedre gnr. 92, bnr.
3
Ved folketellingen i 1801 var det seks
husmenn under Skjæringrud.
Ved folketellingen i 1865 bodde disse
personene på Helgerud:
Gudbrand Fredriksen, husmann med
jord, f. 1825 i Trøgstad
Matea Halvorsdtr. hans
kone ” 1831 ”
Andreas Gudbrandsen,
sønn, ” 1846 ”
Christian Gudbrandsen, sønn,
” 1862 ”
Karen Saxesdtr. inderst/spindekone
” 1836 ”
Hennes barn:
Christian Petersen,
” 1863 ”
Anne Christiansdtr. ”
1861 ”
Folketellingen i 1875:
Syver Kristensen, husmand med
jord, ” 1819 ”
Anne Holmsdtr. hans
kone, ” 1815 ”
Folketellingen i 1900;
Martinius Kristiansen, forpakter
og tømmerhugger f 1864 i Eidsberg
Dortea Nicolaisdtr., hans
kone,
” 1866 i Trøgstad
Kristian Martiniussen, sønn,
gaardsarbeider,
” 1881 ”
Karl Martiniussen,
sønn,
” 1888 ”
Mina Martiniussen,
datter,
Til toppen
Hoelshytta (Hoelsplass)
under Hoel gnr.42, bnr.2.
Vi vet at Johan Hansen Hoelsplass bor her
i 1891.
Han er ugift, og benevnes ”tømmermann og slakter for egen regning”.
Han har husholderske, Berte Marie Hansdatter.
I tillegg har han en tilreisende i huset, Hans Kristian Hansen. Han er
”havearbeider” og bosatt i Bærum.
I folketellingene finner vi ikke mer om
denne plassen.
Til toppen
Holmen (Hanseholmen)
under Bjørnstad gnr. 152.
Ved folketellingen i 1865 bodde disse
personene på plassen :
Hans Paulsen
husmann med jord og skomager, ugift, f. 1835 i
Trøgstad
Cedsil Larsdtr. hans moder og enke, føderådskone
” 1798 ”
Nikolai Hansen husfader, Paulsens gift, lotbruker
” 1832 ”
Stine Andersdatr. hans kone,
” 1832 i Sverige
Mina Nikolaisdatr. deres datter, ugift,
” 1861 i Trøgstad,
Hilda Nikolaisdatr. deres datter, ugift,
” 1864 ”
Oline Hansdatr. hans søster, lagerende, ugift
” 1848 ”
Gulbrand Hansen hans broder, daglønnet
” 1842 "
Folketellingen i 1875 :
Hans Paulsen
husfader,husmann med jord, skomager, gift, f. 1835 i Båstad,
Karen Bergersdatr. hans kone,
” 1845 ”
Petter Hansen sønn, ugift,
” 1871 ”
Intet er notert om Hanseholmen i
folketellingen for 1900. Man antar derfor at plassen er nedlagt da.
Av dette kan man slutte at Holmen hadde
sin ”storhetstid” den gang Øyeren
var en viktig ferdselsåre som bandt bygdene på begge sider av vannet sammen,
siden ”skomageren” flikket sko og støvler for folk på begge sider av ”ælva”.
Men jorda på holmen ble benyttet i flere
10 – år framover.
På 1920 og 30– tallet dyrket bonden på
Bjørnstad fortsatt poteter og andre rotfrukter her,
siden den gode jorda ga ekstra smakfull avling.
Ved en avtale mellom grunneier, Trøgstad
kommune og Oslo kommune tidlig i 60 – årene
ble holmen lagt ut til friluftsområde, og slik har det vært siden.
Til toppen
Holtet
under Torp
nordre 37/2
Folketellingen i 1865
sier at husmann Nicolai Hansen og kone Anne Syversdatter driver plassen.
Nicolais far Hans, ”fader og enkemann”, lever sammen med dem og forsørges av
sønnen.
I 1875 er enken Karoline
Johannesdatter bruker. Tre tilreisende sønner er også til stede.
Så kommer vi til
tellingen fra 1891. Da finner vi Andreas Hansen, ”husmann med jord” og hans kone
Maren på Holtet. De har fire mindreårige barn.
I 1895 er det så husmann
Edvard Kristiansen og hans ni år gamle sønn Arnt som bor her. Deretter er det
ikke flere opplysninger om Holtet.
Til toppen
Høgda
under Maastad gnr.128, bnr.3
Ved folketellingen i 1865
bor Guldbrand Hansen, ”husmann med jord”, og kona Johanne Edvardsdatter og deres
tre sønner på Høgda. De hadde ett ”stort kveg” og dyrket rug, bygg, havre og
poteter.
Fram mot århundreskiftet
var det ofte til- og fraflytting på stedet. Men nevnes bør Andreas Axelsen med
familie, som trolig levde her på slutten av 1860-tallet. Andreas var sagmester
på Måstaddalen sag, men døde på Eidsvoll i 1884. Man tenker seg at han arbeidet
på O.P. Wiigs papirfabrikk der.
De siste beboere på Høgda
var Sverre og Lussy Hagen og deres tre første barn. Tre barn til ble senere født
på andre plasser i grenda. De flyttet fra Høgda i 1929-30, og i 1932 brant stua
ned.
Denne stua var spesiell
da den var røstet på pæler på den ene kanten mens motsatt kant lå an mot
fjellet.
Høibakke (Høibak)
under Jensegg gnr.58, bnr. 2.
Ved folketellingen i 1875 levde Martin
Andreassen, f. 1830 her. Han benevnes ”husfader” og ”husmand med jord”.
Hans kone het Ellen Marie Hansdatter, f. 1817. De hadde ei ”tjenestepige”, Anne
Hansdatter.
Ved senere folketellinger nevnes plassen
ikke.
I 1981 ble denne jorda kjøpt opp og lagt
inn under Bakker.
Til toppen
Høili
under Ruken gnr. 7.
Ved folketellingen i 1875 lever det to
gamle koner på Høili. Det er Anne Hansdatter og Maria Olsdatter.
De er enker og benevnes ”strandsittere” og ”inderster”.
De er delvis fattiglemmer, men får noe inntekt ved ”alminnelig arbeid” og
spinning.
Til toppen
Haakaashaugen
under Haakaas nordre gnr.
172, bnr. 1.
Ved folketellingen i 1801 bodde husmannen Lars
Gulbrandsen med kone Abelone Olsdatter på plassen.
Ved neste telling i 1865 var det blitt to
beboelseshus og to husholdninger her.
Første familie :
Johannes Hansen, husmann med jord, f. 1825 i
Trøgstad
Anneken Clausdatter, hans kone, f. 1826 i
Sverige
Deres barn : Johanne og Christian.
Marthe Olsdatter, legdslem,enke, f. 1779 i
Trøgstad
Stort kveg: 2. Hvede: 1/16 tønde. Rug: 1/8. Bygg:
¼. Havre: 1 ¼. Poteter: 1 ¼.
Andre familie :
Johan Hansen, husmann med jord, f. 1826 i
Trøgstad
Gunhild Gulbrandsdatter, hans kone, f. 1817 i
Eidsberg
Deres barn : Petrine, Marie og Helene.
Keisa Olsdatter, inderst, f. 1830 i
Sverige
Hennes sønn : Martinius.
Stort kveg: 2. Rug: 1/8. Bygg: 1/4. Havre: 1 1/4
. Poteter: 1 1/2.
Ved tellingen i 1875 var det fortsatt to
husholdninger her.
Første familie:
Christian Johannesen, husmann
m. jord,dagarb. f. 1850 i Høland
Mathea Johansdatter, hans kone, f. 1851 i
Båstad
Deres barn : Johan og Ragna.
Johan Johansen, tjenestegutt,jordarb. f. 1861
i Høland
Theoline Olsdatter, fattiglem, f. 1867 i
Båstad
Andre familie :
Zyprian Andersen, husfader m. jord,dagarb. f. 1844 i
Båstad
Gusta Gulbrandsdatter, hans kone, f. 1854
i Båstad
Deres sønn : Anton.
Randine Gulbrandsdatter, inderst, ugift,syerske f. 1851 i
Trøgstad
Tellingen i 1900 :
Anton Evensen Haahaashaugen, husm. m. jord,tømmerfløter, f. 1863 i
Trøgstad
Helene Evensen, husm.kone m.husstell,
f. 1866 i Trøgstad
Til toppen
Ilebakke
under Sagtmoen gnr.16.
Plassen nevnes ved folketellingen i
1875.
Da finner vi Anton Andreassen og kone Ellen Gurine Jørgensdatter her.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord”. De har en datter.
I tillegg hjelper de Ellens far, som er legdslem og understøttes av Skiptvedt
fattigvæsen.
Ved tellingen i 1900 lever Thorvald
Hansen og kone Anne Andersen her.
Han benevnes ”husmann” og ”jordarbeider” og hun ”husmannskone”.
De har fire barn.
Det dyrkes korn og poteter, og de holder ”kreaturer” og ”fjærkre”.
Vi vet ikke når plassen ble fraflyttet,
men husa ble revet i 1970-åra.
Til toppen
Jasserud (Jasrud/Jaserud)
under Skjæringrud, gnr.92, bnr.2.
En bevart husmannskontrakt fra 1831
forteller at husmann Christian Jørnsen forplikter seg til å
ivareta Jaserud og til å arbeide for bonden Ole Schieringrud så lenge bonden
måtte finne det for godt.
Folketellingen i 1875 sier oss at
”husfader og inderst” Hans Kristiansen og kona Mathea Jakobsdatter bor på
plassen.
Hans benevnes ”strandsitter og dagarbeider”, og Mathea er ”dagarbeider og
håndarbeiderske”.
Hun har to egne barn mens de har en felles sønn.
Fra tellingen i 1900 vet vi at Petter
Hansen, som er ”forpakter, ved- og tømmerhogger”, og Johanne Pedersdatter,
som arbeider med ”husgjerning”, bor på Jasserud. De har åtte barn.
Det vites ikke når stedet ble fraflyttet,
men det ble i mange år leid ut som sommersted.
Til toppen
Johnsrud
under Riiser, gnr. 6, bnr. 1
Ved folketellingen i 1865
bodde her en husmann med jord, hans kone og to døtre.De hadde to ”kveg” og
dyrket rug, havre og poteter.
I 1875 het husmannen Ole
Mikkelsen ( Mikalsen). Han hadde kone og etter hvert åtte barn. Man mener at
de er de siste som har bodd på Johnsrud, for i 1891 bor denne familien på
Holene.
Ved tellingen i 1900
nevnes ikke plassen. Men Ole Mikkelsen (Mikalsen) er nå ført som selveier på
Tretterud.
Til toppen
Jorudengen (Jorudbråten)
under Jorud gnr. 103, bnr.
1.
Ved folketellingen i 1865
bor det et middelaldrende barnløst ektepar her. De har et legdslem i huset.
Ved tellingen i 1900
finner vi en enke her, Maren Olsdatter, som benevnes som fattiglem. Datteren
hennes bor også på plassen, men arbeider mest borte. Hun er ugift, men har to
barn.
De siste som levde her
var Karoline og Sigurd Jorudengen med pleiesønnen Georg. Sigurd døde her i 1962.
”Stua” ble seinere
flyttet til Trøgstad Bygdemuseum.
Til toppen
Kasserud (Kaiserud)
under Torp søndre gnr. 37, bnr. 1.
Ved folketellingen i 1865 finner vi
Thorer Hansen, ”husfader” og ”husmand med jord” her.
Kona hans heter Olia Hansdatter. De forsørger hennes far, Hans Olsen, og en
sønnedatter på ni år.
I tillegg bor en voksen sønn og kona hans på plassen. Sønnen ”hjelper faderen at
arbeide for verten”.
De holder tre ”store kveg” og to ”faar”, og de dyrker rug, bygg, havre og
poteter.
I 1875 bor Ole Hansen med kone Johanne
Andersdatter på plassen. De har en sønn som er dagarbeider.
I tillegg finner vi en annen tilreisende sønn som er jernbanearbeider.
Ved tellingen i 1900 nevnes Kasserud
ikke.
Til toppen
Keiserud (Keisrud)
opprinnelig under Ruud, 70/1, nå
under Kværner, 69/2.
Dette er en gammel plass fra før 1750.
I Kirkebøkene fra 1855 sier at Chr.
Christiansen og hustru Kristine døper datteren Caroline dette
året.
Ved folketellingen i 1865 bor Kristen
Kristiansen, ”husfader, husmann med jord og møller”
og kona Kirsti Paulsdatter på Keiserud. De har fem barn og ei føderådskone i
huset.
De kan også gi brød til to ”tjenestedrenger” og ei ”tjenestepige”.
I 1875 lever det 11 mennesker her. Det er
mølleren Hans Olsen, og kona Johanne Hansdatter og deres seks barn.
De har en ”tjener”, en møllergutt, og det bor også et fattiglem som forsørges av
fattigkassa her.
Når vi kommer til 1900 er Olai Olsen og
Karen Kristiansdatter beboere.
Han benevnes ”jordbruker, selveier og møller”. De har en datter.
De har også en ”tjener”, som er jordbruksarbeider og møllergutt.
Kjentfolk kan huske at det stod hus på
stedet, og at det i jordekanten var flere kullmiler som var i drift under 2.
verdenskrig.
Til toppen
Kjeldås(Kieldaas)
under Grav gnr.28 bnr. 1.
Ved folketellingen i 1865 bodde disse
personene på plassen ( Kieldaas ) :
Halvor Andreasen, husmand med jord,
gift, f. 1831 i Eidsberg
Gunhild Simensdtr. hans kone,
” ” 1828 ”
Adolf Halvorsen, deres sønn, ugift
” 1862 i Trygstad
Amalie Halvorsdtr., deres datter,
” ” 1859 ”
Folketellingen i 1875 ( Kjeldaas ) :
Gulbrand Olsen, husfader,gift,
husmann med jord, f. 1822 i Båstad
Inger Hansdtr. hustru, ”
” 1820 i Trøgstad
Johan Gunerius Gulbrandsen, sønn, ugift, ”
1862 ”
Folketellingen i 1900 ( Kjeldaas ) :
Johan Syversen, husfader,husm. m.
jord, kvegrøkter,
f. 1856 i Trøgstad
Johanne Olsdtr. hustru, husmor, gift,
” 1856 ”
Jens T. Johansen, sønn, ugift, hjelper foreldrene,
” 1886 ”
Anne Johansen, datter, ugift, deltar i gårdsarbeidet
” 1883 ”
Mina Johansen, datter, ugift, tjenestepige på Rud nedre i Tosebygda
, ” 1883 ”
Maria Jørgensdtr., mormor, enke, sykelig, forsørges av fattigvæsenet ”
1818 ”
Det fortelles at det så sent som i
mellomkrigsåra sto både et beboelseshus og en lagård på Kjeldås,
men etter krigen var uthuset borte. Søstrene Rut og Dagny levde på plassen til i
slutten av 60/førsten av 70 - åra.
Rut forlot stedet for en periode og reiste ut på misjonsmarken. Broren Robert
flyttet til Mysen og fikk stilling i en bank.
Foreldrene til disse tre søsknene hadde 1 – 2 kuer, og foret til disse fikk de
av Ludvig Grav på Grav.
På denne tida var det veg fra ”Gravsvegen” til Kjeldås.
Til toppen
Klemetsberg
under Riiser,
gnr. 6, bnr. 1.
Kirkebøkene viser at
plassen var bebodd i 1853.
Ved folketellingen i 1865
bor det en ”husmann med jord”, hans kone og to sønner og en datter samt en
”logerende” syerske her. De holder fire ”kveg” og et ”faar”, og de dyrker rug,
bygg, havre og poteter.
I 1875 er eldste sønn
reist ut mens datteren er dagarbeiderske. Yngste sønn er kommet i skomakerlære.
I 1900 er plassen
fraflyttet.
Til toppen
Kongerud
under Ruud, 70/1
Kirkebøkene forteller at
Martin Hansen og hustru Lise Nielsdatter fra Kongerud døper sønnen Johan i 1856.
Ved folketellingen i 1865
bor Johan Iversen og kona Anne Andersdatter på stedet. Han benevnes ”husfader
og husmann med jord”. De har to sønner og tre døtre. De har ett ”stort kveg”, og
de dyrker bygg, havre og poteter.
Kongerud nevnes ikke
i senere tellinger. Trolig ble stedet tidlig fraflyttet.
Til toppen
Krogstad
før under Mellegård 46/1, nå
under Haslerud, 40/1
Stedet har i 1865 to
beboelseshus, men en husholdning. Man holder ”ett faar, sår en tønne havre og
setter ¾ tønne poteter”. Her lever Olai Andersen, ”husmann med jord og
enkemann”. Husholdersken, Inger Olsdatter,”er meget syk”. Hun har en sønn på tre
år. I tillegg finner vi barnepiken Maren Andersdatter og ”inderst” Maria
Brynhildsdatter her. Sistnevnte er en svensk enke, som ”lever av håndarbeid”.
Hun har en datter på tre år.
I 1868 kjøper Berger
Thoresen Haslerud plassen Krogstad for 236 spd, men allerede i 1875 selger
Berger Thoresens enke stedet til Hans L. Haslerud.
I 1915 anlegges det ny
vei til Askim, og Krogstad blir delt i to trekanter. Etter makeskiftet ligger
Krogstadjordet, 46/11, sydøst for veien.
Til toppen
Kulabund (Kølabånn)
under Skrikerud gnr. 9, bnr. 1.
Plassen nevnes ved folkellingen i 1865.
Da lever enken Ragnhild Olsdatter her med sine tre mindreårige barn.
Hun benevnes ”inderst” og ”dagarbeider”.
Ved senere tellinger er ikke Kulabund
tatt med.
Til toppen
Lund
opprinnelig under Ruud, 70/1, nå
under Kværner 69/2.
Denne plassen er trolig av de yngre
husmannsplassene, idet stedet ikke nevnes før i folketellingen fra 1891.
Den sier at Nils Jonassen, ”husmann med jord og møller”, lever her med hustru
Inger Kristiansdatter og deres fire sønner.
Videre sier tellingen fra 1900 at Hans Johannesen og kona Lina Hansdatter bor på
Lund.
Han benevnes ”husmann, tidligere skomaker”, men er nå møller. De har en
”kornmøllegutt” fra Kristiania i huset.
Sammen har de to sønner. De sår korn og dyrker poteter, og ”holder” mellom tre
og tolv ”kreaturer”. De har også høner og kjøkkenhage.
Det vites ikke hvem de siste beboerne var
eller når husa ble revet.
Til toppen
Moseby
under Havnås, 94
Ved folketellingen i 1865
finner vi Halvor Ahlsen, 36 år, på Moserud. Han benevnes ”husfader, forpakter og
metodist”, og er gift med Rebekka Fredriksdatter, 50 år. De har en sønn sammen,
Gunerius, ti år. Rebekkas voksne datter Maren og hennes sønn Karl på to år bor
også på stedet.
I 1875 lever disse
menneskene fortsatt på Moserud. Men Halvor kalles nå ”bygselsmann og minerer”.
I 1900 er plassen
fraflyttet.
Til toppen
Mosen ( Måsån )
under Egeberg 35/1
Ved folketellingen i 1865
finner vi Anders Pedersen og ”hustru” Maria Christiansdatter på Mosen. De har
fire barn.
I 1874 kommer Hans Martin
Kristiansen Mosen og kona Gunhild. De blir de siste som lever på stedet. Hans
Martin ”går framme” på Egeberg i 55 år , helt til han dør i 1929. De får sju
barn.
I 1875 er det to
husstander på Mosen, da Karl Thorsen, ”husmann med jord”, også er registrert
her. Han er gift med Olea Pedersdatter, og de har fire barn.
Til toppen
Myren (Myra)
under Grevæg gnr. 43.
Plassen er første gang
nevnt i folketellingene i 1865. Da bor Iver Larsen med kone og en sønn her. Han
benevnes ”leilending”, men det som er noe spesielt er at ingen av dem er født
her i distriktet, men kommer langveis fra.
I 1875 finner vi Maren
Olsdatter på Myren.. Hun er enke og mottar losjerende ved Mørkfoss. Hun har 6
barn, en gutt og fem jenter. Den eldste ble født i 1856 og den yngste i 1870.
Ved senere tellinger
nevnes plassen ikke.
Til toppen
Myrene
under Henningsmoen nedre gnr.15,
bnr.2.
Plassen er registrert som dragonkvarter i
1749.
Ved folketellingen i 1875 bor Ole Peter
Hansen og kone Anne Louise Andersdatter på plassen.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord”.De har to døtre, og i tillegg har
de Anne`s søsterdatter i huset. Hun er ”barnepige”.
Ved tellingen i 1900 finner vi Guldbrand
Thorersen, ”husmann” og ”jordarbeider”, og kone Allette Hansen her. De har en
sønn, Sigvart.
Samtidig lever Thorer Paulsen, far til Guldbrand, på plassen. Han er fattiglem.
Thorers ugifte datter og hennes barn er det også rom for.
Sigvart ble siden norsk landbruksdirektør
og formann i Norsk Bonde og Småbrukarlag.
Til toppen
Møllebakk
under Maastad, gnr.128,bnr.6.
Ved folketellingen i 1865 finner vi Nils
Olsen, ”husfader, husmann med jord og møller” og kone Ellen Guldbrandsdatter på
stedet.
De har fem barn. De har fire ”store kveg”, sau og gris, og de dyrker hvete,
rug, blandkorn og poteter.
I 1875 bor det en ny familie på Møllebak.
Husfar har samme status, men familien har både ”møllerdreng og tjenestepige” i
huset.
Imidlertid brant mølla i Maastaddalen ned
i 1898, slik at tellingen i 1900 forteller om beboerne
Karl Jensen, ”husmann og jordbruksarbeider”, og kone Laura Olsen, som arbeider
med ”hus og kreaturstell”.
De har fem barn. Den yngste, Josef, ble født i 1894. Han ble den siste
fastboende på Møllebak, og levde her til sin død i 1980.
Brødrene Bache-Wiig kjøpte plassen inntil
Stiklen i 1880-åra.
Etter 1898 kjøpte Karl Jensen stedet. Det
er nå tilbakeført til Maastad, slik det opprinnelig var.
Maastad-og Stiklagrenda ble i sin tid
kalt ”Kattnæglkroken”.
Til toppen
Mønsteret
under Strønes gnr. 49,bnr.1.
I mange år var det rom for to
husholdninger på Mønsteret.
Ved folketellingen i 1865 finner vi Olai
Halvorsen, benevnt ”husfader og husmann med jord”.
Kona hans er Karen Gulbrandsdatter. De har fire barn, en sønn og tre døtre.
Olai er ferjemann. For dette får han 18 shilling fra hver gård i Tosebygda.
Samtidig bor Kari Clemetsdatter her. Hun benevnes ”enke,husmoder og husmannskone
med jord”.
Hun har to ugifte døtre, begge med et barn.
Ved tellingen i 1875 finner vi i første
husholdning Anders Olsen,”husfader og husmann med jord”.
Han var gift med Marie Alsen, og de har tre barn.
På samme tid lever Hans Holmsen,
”husfader,inderst og fattigunderstøttet” her.
Kona hans er Andrine Larsdatter,”dagarbeiderske og håndarbeiderske”.
De har to voksne barn, en sønn som er skomaker, og en datter som er
”dagarbeiderske”. Hun har en liten gutt.
I 1879 påtar Anders O. Mønstret seg å
være fergemann for 52 kr året.
Den første Mønsterbrua ble bygget i 1887
for kr 2350.-
Mønsteret nevnes ikke ved tellingen i
1900.
Til toppen
Neset
under Egeberg
nordre 35/1
Plassen er nevnt allerede
i 1749.
I 1789 bor Jens Svendsen
på stedet.
I 1836 finner vi husmann
Gunnar Andersen og hustru Kari Klemetsdatter her sammen med datteren Sofie.
Så skifter beboerne. Men
i 1880 lever husmann Aleksander Andresen og kone Helene Gulbrandsdatter på
stedet, og her får de 10 barn. I 1904 flytter de til Toffelbakke og får de et
barn til.
Et dansk / tysk ektepar
med seks barn bor så på Neset.
I 1922 flytter Anton
Andersen fra Brånen inn på Neset. Han og familien flytter imidlertid til
Bjerkli under Haslerud i 1924.
I 1931 blir stua på Neset
tatt ned og satt opp igjen på Fjellstad i Tosebygda. I dag er det ingen spor
etter levd liv på plassen.
Til toppen
Nordal
under Hvidsten,
36/1
Lars Ahlsen kommer som
husmann til Nordal i 1875 og får skriftlig husmannskontrakt. Han og kona Johanne
får to barn, Carl og Berthe. Berthe gifter seg med Ludvig Henriksen, som
fortsetter som husmann på Nordal. Ludvig er en dyktig skomaker, et fag han gir
videre til sine to sønner, Karl og Henrik. Karl gifter seg med Ragna
Gulbrandsen, og de får ei datter i 1914. De flytter til Huset hvor de får en
sønn i 1916.
Henrik er i tillegg til å
være skomaker også en flink felespiller, og spiller til dans når Tosebygda
Ungdomslag har fest.
Den siste som bor på
Nordal er Sigurd Jensen, også kalt ”Skarpretteren”.
Til toppen
Nordli
under Berger
44/1
Ved folketellingen i 1865
finner vi Gulbrand Jensen og ”hustru” Martha Kristiansdatter og deres fire barn
på Nordli.
I 1875 lever Kristian
Hansen, ”husmann med jord”, og ”hustru” Pauline Helgesdatter på stedet. De har
fem barn.
Når vi kommer til 1900
bor Karl Hansen og ”hustru” Anne Andreassen her. Karl er ”forpakter og
maskinsjef på dampsag”. De har seks barn.
I 1910 er det Jakob Halvorsen og Ragna
Kristiansen som er brukere. De hadde tidligere bodd på Frydenfjeld under
Herseter og på Agnæsstangen. De fikk etter hvert åtte barn, hvorav datteren
Helga og mannen Johan Bråthen overtar Nordli i 1918. De flytter fra plassen i
1928. Siden har ingen bodd her, og stedet er nå helt borte.
Til toppen
Nybråten
under Riiser, gnr 6, bnr. 1.
Plassen forkommer ikke i folketellingene
fra 1865, 1875 eller 1900.
Men kirkebøkene forteller at Mina
Theoline ble født her i 1884, ( far ukjent ) og at moren dør her i 1889.
En ny familie flyttet til stedet, for i
1890 dør en ti års gammel jente her.
Det fantes tydelige tuftemerker i 1961.
Til toppen
Odalen
under Egeberg nordre 35/1
Dette er en gammel plass,
registrert allerede i 1749.
I 1860 finner vi Johan
Kristiansen og hustru Karen Toresdatter Tømmerholen her. Framover skifter
beboerne stadig, som vanlig var på plassene.
De siste som bodde på
Odalen var Tora og Hans Biller, og det var så seint som i åra fram mot 1920.
Til toppen
Plassen Rognerud
under Grav
gnr 28
Denne plassen er gammel
da den ble nevnt så tidlig som i 1749.
Seinere
folketellinger sier dessverre ingenting om stedet, men Rognerud er tegnet inn på
kart fra 1820. Plassens beliggenhet i nærheten av kirken var årsak til at
foreldre som kom vestfra med dåpsbarn gikk innom Rognerud for å stelle den lille
forut for den hellige handling. Det er funnet potteskår og rester etter takstein
på stedet, og ytterst på en holespiss mot vest sees spor etter jordkjelleren.
Til toppen
Sammerud (Samerud)
under Bjerke, gnr.127 og
128, bnr.7 m.m.
Sammerud nevnes allerede
i 1791, da det foretas et skifte etter Lars Hansen.
Folketellingen i 1865
forteller at Andreas Axelsen, ”husfader, husmann med jord og sagmester”, og kone
Berte Jensdatter bor her. De har seks barn. Ti år senere finner vi Johan
Eriksen, fortsatt ”husfader, husmann med jord og sagmester”, og kone Karen
Mathisdatter på plassen. De har en søstersønn boende hos seg.
I åra framover skifter
beboerne ofte.
Sammerud lå opprinnelig
under Maastad, men ble i 1880-åra kjøpt opp av brødrene Bache-Wiig. I nyere tid
er plassen lagt inn under Bjerke.
Til toppen
Siljuaas
under Garsrud gnr. 1, bnr.
1.
Plassen er nevnt allerede i 1749. Da
trengte kongen et nytt dragonregiment, og plassen Siljuaas måtte stille med en
soldat.
Her hadde man en ku og sådde en halv
tønne korn. Siden ble plassen brukt sammen med Banken. Eierne skiftet mange
ganger.
Siste beboer var Anders Andersen Siljuaas.
Plassen ble trolig fraflyttet 1898 /
1900.
Til toppen
Skarpsno
under Tveten gnr. 26 og 28,
bnr. 1,2 og 4
Ved folketellingen i 1865
bodde disse personene på plassen:
Anne Pedersdtr.,
inderst, f. 1816 i Trøgstad
Martinius Gulbrandsen,
hennes sønn, ugift,
skomaker, ”
1842 ”
Olea Gulbrandsdtr.,
hennes datter, ugift,
sypike, ”
1840 ”
Birgitta Gulbrandsdtr.,
” ” 1850 ”
Amalie Gulbrandsdtr.,
” ” 1856 ”
Marie Gulbrandsdtr.,
” ” 1860 ”
I folketellingen i 1875
og 1900 er det ikke nedtegnet noe om beboerne på Skarpsno. Sannsynligvis har
plassen vært fraflyttet for en periode, for det fortelles at en hel familie
bodde der i mellomkrigsårene:
Andreas
Pedersen, 1875 – 1952,
Anna
Pedersen, 1889 – 1985.
De hadde tre barn,
Asbjørn, Alf og Peder.
Foreldrene hadde et lite
skomakerverksted på Skjønhaug. Dit gikk de begge daglig. Andreas var en dyktig
fiolinspiller. De hadde julegris og en liten jordbæråker. Anna bodde alene på
Skarpsno til hun ble en gammel dame.
Til toppen
Smellerud
under Torp
nordre, 37/2
Allerede i 1723 blir
Smellerud nevnt idet Haagen Haagensen er husmann her. Videre nevnes stedet som
husmannplass etter folketellingen i 1749.
I 1801 lever husmann
Halvor Gundersen og kone Mari Bergersdatter her med barna Berte og Tore.
I 1807 finner vi så Hans
Persen og Ingeborg Olsdatter, samme status som foregående, på Smellerud. De har
en sønn og gir arbeid til en ”pige”, Margrete Kristoffersdatter.
I 1810 døper Erik Eriksen
Torp fra Smellerud sønnen Lars. Han gifter seg med Margrete, og de får datteren
Marte.
De neste par tiårene
skifter beboerne. Siste navngitte person på Smellerud er Inger Olsdatter
Smellerud, født 1821.
Til toppen
Stiksdalen
under Trandem,
gnr.131,bnr.8, nå i privat eie
I 1853 bor Ole Larsen
Stiksdalen her. Den gang var det gjennomgangsvei mellom Høland og Øyeren i
Stiksdalen. Seinere ble også varer som var produsert på Stikla fraktet denne
veien på vinterstid. Ole driver butikk i dalen. Han har vært i Christiania
etter varer, og det sies at han da blir smittet av kolera. Berger Olsen
Fuglesangen og to andre båstinger blir også smittet. Alle tre dør samme høst.
Folketellingen i 1875
sier at enken etter Ole, Ellen Amundsdatter, bor her. Hun er 73 år, og livnærer
seg som ”selveiende gårdbruger og håndarbeiderske”.
I 1884 finner vi Johan
Bergersen og kona Karen Gulbrandsdatter på Stiksdalen. Karen føder tvillingene
Ole og Gudbrand den 1. 4., og de døpes hjemme tre dager seinere. Johan Bergersen
er sønn av Berger Olsen Fuglesangen. I 1882 (1888 ?) brenner stua, men blir
bygd opp igjen.
Det bor folk her også
etter 1900. Siste beboer er Johanne Johansen Skokstua, som driver katteoppdrett.
Stubberud
under Sæther gnr. 141.
Ved folketellingen i 1865 bor Hans
Christiansen, ”husfader og husmann med jord”, og kona Johanne Hansdatter på
plassen.
De har tre egne barn og en pleiedatter.
Ved tellingen i 1875 finner vi Andreas
Olsen, som også er smed, og kona Sofie Christiansdatter her.
De har ingen barn boende hos seg, men huser en ”tilreisende matros”, Adolf
Olsen.
I tillegg er søster av Sofie på besøk. Hun tar seg til vanlig av deres gamle
far.
Tellingen i 1900 sier ingenting om
Stubberud. Men det vites at ”Snekker Hansen” levde her i 1930-årene.
Han betalte leie for å bo her. Det var enkle forhold, for eksempel jordgulv i
stua. Men det var vakkert med utsyn over Øyeren.
Snekker Hansen dyrket jordbær, som unger i grenda fikk smake. Naboer så etter at
det var lys på plassen om kvelden.
Til toppen
Sørli
under Lier 96/1
Folketellingen i 1865
sier at Tore Gundersdatter, ”husmoder, dagarbeider, spinderske, enke”, lever på
Sørli. Hun er 64 år. Sammen med henne bor sønnen Gudbrand og datteren Gunhild.
Han er 31 år, er ”dagarbeider og hjelper moderen”. Hun er 43, ”spindekone og
fraskilt moder” til to sønner, Julius og August.
I 1875 bor Gunhild
fortsatt på Sørli. Hun benevnes denne gang ”inderst og dagarbeider”. Julius er
blitt snekker og er hjemme på besøk. Gunhilds datter Kristine hører også til på
plassen . Hun kalles ”inderst og dagarbeider” , og har en sønn, Gunerius.
Tellingen fra 1900
forteller at Sørli er fraflyttet.
Til toppen
Sørli
under Garsrud, gnr. 1, bnr.
1.
Ved folketellingen i 1865
bodde det 2 enker og den enes ugifte sønn her. Enkene livnærte seg ved å utføre
håndarbeid, men fikk også hjelp fra fattigkassa. Husdyr og utsæd nevnes ikke.
Ved tellingen i 1891
0g 1900 er plassen ikke nevnt.
Til toppen
Toffelbakke
under Egeberg, 35/1
I 1715 blir Gunder
Saxesen, bosatt på Toffelbakke, begravet.
Ved folketellingen i 1865
lever Kristian Amundsen med kone og barn her. I 1875 finner vi et
eldre ektepar på stedet. De har to døtre, hvorav den ene har to barn og den
andre ett.
I 1896 lever Sigvart
Toffelbakke på plassen, mens Hans Hansen med kona Ellen bor her i 1900.
Så kommer vi til
1904.Da overtar Helene og Aleksander Andersen stedet etter at de har drevet
plassen Neset i 24 år. De får sitt 11. barn her i 1907. Foreldrene dør på
Toffelbakke. Siden overtar sønnen Hilmar og kona Annik stedet.
Til toppen
Tømt (Tømtjordet)
under Bjerke, gnr. 128 og 127,bnr.7
m.m.
Ved folketellingen i 1865 bor Per
Kristiansen og hustru Maria på stedet. Per var fullmektig ved Maastaddalen bruk.
Der fantes det på den tid mølle, sagbruk, to sammalt- kverner, en tørke, to
sikter og en vadmelsstampe.
Ved tellingen i 1900, etter møllebrannen
i 1898, bor Julius Johansen, ”husfader og jordbruksarbeider”,
og Emma Hansen, ”husmoder og husstellarbeiderske” her. De har en sønn og en
datter.
Tomt hørte opprinnelig til Maastad, men
brødrene Bache-Wiig på Stiklen kjøpte plassen i 1880-åra.
Da Stiklens storhetstid var over under Josef O. Stens barn rundt 1900, ble Tomt
solgt til Mathea, Karen og Karl Svendsen fra Setsskog.
Jorda og tuftene etter husa tilhører nå
to forskjellige familier, begge med etternavnet Bjerke.
Til toppen
Traasevigen
under Sæther, gnr.142,
bnr.1
Ved folketellingen i 1865
finner vi Hans Larsen med kone Marie Guldbrandsdatter og deres sju barn her. Han
er selveier. De har to ”store kveg” og to ”faar” og dyrker rug, bygg, havre og
poteter.
I 1875 bor Olea Olsdatter
og Peter Julius Ingebretsen på stedet. Han benevnes husmann med jord. De har en
liten sønn.
Ved tellingen i 1900
nevnes Traasevigen ikke.
Stua på plassen ble
etter hvert tatt ned og flyttet opp på gården og der satt opp igjen som
bryggerhus. Rundt år 2000 ble dette huset revet, men det gode tømmeret ble
brukt på nytt, denne gang i en nyoppført hytte ikke langt fra den gamle tomta.
Til toppen
Tretterud
under Riiser gnr. 6,bnr. 1
I 1821 solgte kaptein
Riis på Riiser Tretterud til sin svigerfar prost Heidenreich. Siden ble plassen
gitt som brudegave til Jørgentvedt, men ble så gitt tilbake til Riiser.
I 1834 fikk Hans Mikalsen
og døtrene Johanne og Maren skjøte på Tretterud. Neste ledd er Maren og Ole
Mikalsen. De hadde en sønn, og tok i tillegg til seg tre små slektninger fra
Eidsberg. Så kommer Hilda og Aksel (Engen), så Oskar Tretterud (1931). Da var
kjøpesummen 1934,11 kr. Så ble Otto og Synnøve eiere (1961) , Nåværende eier er
Svein O. Tretterud (1978), slik at Tretterud har vært i samme families eie i fem
generasjoner.
Til toppen
Tuen
under
Langsrud søndre, gnr. 2, bnr. 2.
Plassen står først under
Tveten østre, så under Langsrud nordre, så Langsrud søndre.
Ved folketellingen i 1865
bodde her en familie på 5 samt et fattiglem. De hadde en ku, og dyrket poteter,
bygg, rug og havre.Beboerne skiftet stadig inntil plassen ble fraflyttet i 1900
/ 1902. De siste beboerne kom til slutt til Trøgstad Samfunnslokale, hvor kona
gikk under navnet Johanne ”Lokale”.
Til toppen
Tuen
under Trandem,
gnr.131, bnr.27
Tuen forekommer i 1853 i
”Fortegnelse over Husmenn i Langelandsfjerdingen”, da Simen Tuen er beboer her.
I 1857 overtar husmann/bykselsmann
Anders Haagensen og kone Anne Simensdatter . De lever på stedet også under
folketellingen i 1865. På disse åra føder Anne fire barn og begraver to, slik at
de har igjen fire av sine seks barn.
I 1889 dør Johanne
Kristensdatter på Tuen.
Vi kommer så fram til
1905 da Anders Olsen Tuen testamenterer stedet til Mathea Bergersen. Hun er
søster til Johan på Haugen, mor til Bolette og bestemor til Tryg Tuen. Tryg
gifter seg med Kilma, og de bor på Tuen til ca. 1931. Stua blir flyttet til
”Østi Maastad”, hvor den fortsatt står.
Til toppen
Tullebekk
under
Grammeltvedt gnr. 24, bnr. 1.
Tullebekk lå først under
Riiser, så Haugen, så Mellegård og nå Grammeltvedt (1910).
Plassen er først nevnt i
1839, da Ole og Marthe på Tullebekk til Riiser døper sønnen Hans Fredrik.
Ved folketellingen i 1865
bodde Syver Jørgensen, husmann med jord, og hans kone samt deres sønn og datter
her. I tillegg hadde de en enke, et legdslem, i huset. Hun utførte
”håndarbeider”.
I 1900 er plassen
ikke tatt med.
Til toppen
Tyryjelden (Tyrijellen)
under Risbråthe østre gnr.
105.
I 1865 bodde Christian
Christiansen, husmann med jord, her. Han hadde kone og en sønn.
Ved andre tellinger
nevnes ikke plassen.
Til toppen
Tømmerholen
under Rud nedre 48/3
Tømmerholen var kjent som
husmannsplass allerede i 1749.
I 1834 bor Thorer
Thoresen og Gunhild Brynhildsdatter Rud på stedet. De får seks barn, og kjøper
plassen i 1865. Sønnen Karl er siden driver en tid, men selger til broren August
i 1890. August er gift første gang med Petrine Evensdatter, - andre gang med
Johanne Johansdatter. De får åtte barn.
I 1904 selger August til
K. Rud og kjøper selv Huset i Askim. En av Augusts sønner, Jens, kjøper Huset i
1915. Deretter leier August og Johanne på Tømmerholen. August dør der i 1923. Da
flytter Johanne tilbake til Huset og dør der 85 år gammel.
Det er uvisst hvem
som bor på Tømmerholen i årene 1904 – 1916.
Til toppen
Veiby
under Øiestad, gnr.31, bnr.1.
Folketellingen i 1865 forteller at
Kristian Hansen og Helene Andersdatter bor på Veiby. De er begge 70 år gamle.
Han benevnes ”husfader og husmann med jord”. De har ”ett stort kveg”, og de
dyrker bygg, havre og poteter.
I 1875 finner vi Kristen Andersen og
Sofie Hansdatter her.
Han kalles også ”husfader og husmann med jord”, men er i tillegg skomaker. De
har tre barn.
Ved tellingen i 1900 nevnes Veiby ikke.
Kjentfolk kan huske eple- og pæretrær,
men ingen hus på stedet. På spissen av en vestvendt hole finnes rester etter en
jordkjeller.
Til toppen
Verkhaugen
under Herseter gnr. 69, bnr.
2.
Verkhaugen var
bygselsplass. Ved folketellingen i 1900 finner vi to eldre ektefolk her, Lars
Andreassen og Sissel Ingebretsdatter. Han benevnes bygselsmann, hjulmaker og
jordbruksarbeider, mens hun kalles kone og erverver seg ved husstellarbeid. De
har en datterdatter boende hos seg. De dyrker korn og poteter, og de holder
”kreaturer”. De har kjøkkenhage og frukttrær.
Etter hvert ble det
etablert et teglverk på Verkhaugen. Det finnes en stein på Trøgstad Bygdemuseum
som er framstilt her.
Vi vet ikke når husa ble
borte, men jorda ble pløyd opp i 1950.
I 1801 var det 14
husmenn under Herseter, og gården gav brød til 61 mennesker.
Til toppen
Vølen (vesle)
under Aamodt gnr.98, bnr.1
Det er to plasser som
heter Vølen, men folketellingene sier ikke alltid tydelig hvilken familie som
bor på det enkelte sted. Slik at i 1865 lever Christian Svendsen, ”husfader og
husmann med jord”, og kona Mathea på en av Vølen-plassene. De har en liten sønn,
og gir arbeid til ei tjenestejente på 14 år. De dyrker rug, bygg, havre og
poteter.
I 1875 er det registrert
to plasser som heter Vølen, Vølen vesle og Bergvølen. Vi finner Marie Larsdatter
på det ene stedet. Hun har fem barn og forsørger også en dattersønn. På det
andre stedet lever Johan Andreasen med kona Marie og tre barn.
Når vi kommer til
tellingen i 1900 bor Julius Ottesen Faugli på Vølen vesle. Han kalles forpakter
og driver som snekker ”for egen regning”. Han har kone og fire barn. Det vites
at de siste som levde her var Anna og Johan Borgaas. Sønnen Arne ble født her i
1923. Året etter ble stedet fraflyttet.
På 1970-tallet ble låven
flyttet til husmannsplassen på Trøgstad Bygdemuseum.
Til toppen
Vølen ( Bergvølen )
under Aamodt gnr.98,
bnr.1
Det er to plasser som
heter Vølen, men folketellingene sier ikke alltid hvilken familie som bor på det
enkelte sted. Slik at i 1865 lever Christian Svendsen, ”husfader og husmann med
jord”, og kona Mathea på en av Vølen-plassene. De har en liten sønn, og gir
arbeid til ei tjenestejente på 14 år. De dyrker rug, bygg, havre og poteter.
I 1875 er det registrert
to plasser som heter Vølen, Vølen vesle og Bergvølen.Vi finner Marie Larsdatter
på det ene stedet. Hun har fem barn og forsørger også en dattersønn. På det
andre stedet lever Johan Andreasen med kona Marie og tre barn.
Ved tellingen i 1900
må dette stedet være fraflyttet for en periode, for det vites at det bodde folk
her både før 1900 og senere.
Til toppen
Aarsrud (Aaserud)
under Riiser, gnr. 6, bnr.
1.
Ved folketellingen i 1865
bor Ole Mikalsen, husmann med jord, og hans to søstre her. Disse blir benevnt
som husholdersker. De holder tre ”kveg” og et ”faar”, og de dyrker hvete, havre
og poteter.
I 1875 bor broren, Hans
Mikalsen, her sammen med søstrene og en tilreisende malersvenn fra Kristiania.
Søstrene benevnes nå veversker og syersker.
Tellingen i 1891 viser at
Even Kristiansen med kone Maren bor her.
Ved tellingen i 1900 er
plassen ikke nevnt.
Til toppen
Ås
under Garsrud gnr
1, bnr. 1.
Plassen tilhørte først
Skallerud, men nevnes under Garsrud i 1878.
I 1865 bodde det 4
personer her. De hadde 2 kuer, og dyrket bygg, havre og poteter. Beboerne
skiftet stadig. Solum – familien var trolig de siste som bodde på Ås.
Plassen ble
fraflyttet en gang etter 1904. Da ble beboelseshuset flyttet til Grønlund ved
Bratvedt.
Til toppen
Åser
under Bråthe, gnr. 78, bnr.
3 og 5
Ved folketellingen i 1801
er det registrert to husmannsfamilier på Bråthe nordre, men det er ikke
spesifisert hvilke plasser de bodde på.
Men ved tellingen i 1865
bor Hans Svendsen, ”husmann med jord”, og kona Peterane Pedersdatter på Åser
(søndre ). De har fire sønner. De lever fortsatt på stedet ved tellingen i 1875,
men Hans kalles nå ”bygselsmann”, og han ernærer seg hovedsakelig ved å lage
vannbøtter. Tre av sønnene bor hjemme og hjelper foreldrene.
Så kommer vi til 1900. Da
benevnes stedet ”bygselsplass”, og bebos av to eldre mennesker, Johan
Kristiansen og Sofie Realsdatter. Han er ”bygselsmann” og hun er ”kapitalist”.
De dyrker poteter og holder ”fjærkre”.
De siste som bodde på
Åser var Maren og Petter (Peder) Aaser. Det vites ikke når plassen ble
fraflyttet.
Til toppen
Åser
under Bråthe
gnr.78, bnr.4
Ved folketellingen i 1801
er det registrert to husmannsfamilier på Bråthe nordre, men det er ikke
spesifisert hvilken plass de bodde på.
Tellingen i 1875
forteller at Kari Torersdatter lever alene på Åser (nordre). Hun er 68 år, enke
og ”husmoder”, og hun forsørges av datteren.
Det er altså få
opplysninger om dette stedet, men vi vet at ferdselsåra til Høland fra gammelt
av gikk forbi her. Det var grunnen til at det i ”gamle dager” var butikk på
Åser.
Til toppen
Åserenga (Aaserenga, ”Oppogned”)
under Aaser, 41/1
Åserenga blir trolig
ryddet som husmannsplass allerede i 1700. Der er hest, storfe og ”faar”, og det
dyrkes hvete, rug, havre og poteter. Stedet benevnes i 1799 som ”Jegerkorpsets
plass”.
I 1865 er Åserenga
selvstendig bruk, men i 1875 er stedet igjen husmannsplass under Aaser. Da bor
Julius Pettersen, ”husfader, husmann og jordarbeider” her med ”kone” Maria
Valentinsdatter. De har to barn, men huser også to ”tyender”, den ene
tilreisende. De har dertil plass til en slektning som forsørges av Askim
Fattigvæsen.
I 1900 er Åserenga igjen
selvstendig bruk. Selveiere er August Petersen og kona Maren Hansen. De har seks
barn. I tillegg bor det to skogsarbeidere hos dem. Magnus Åser kjøper stedet i
1930, men allerede i 1931 er husene ubebodd.
Til toppen
Plassen Åsland (Aasland)
under
Trøgstad prestegård 61 / 1
Denne plassen var av de
større og bedre. Folketellingen av 1865 sier at ”husfader og husmann med jord”
Johan Hansen og kona Marte Bergersdatter bor her sammen med sine tre barn. Deres
ugifte datter Berte har ei jente på tre år. På stedet lever også en
”tjenestekarl” og en ”logerende dagarbeider”, bror til Johan. 10 år seinere
finner vi samme familie på Aasland, men nå oppholder bror til Johan seg i
Kristiania og livnærer seg som garversvenn. I stedet er en tilreisende
svigersønn kommet til.
I nyere tid lever Sofie
og Peder Reinsfjord på Åsland fra 1928-38. . Fem av deres barn blir født her.
De har flere kuer og høns, og de leverer både melk og egg. Siden flytter Hilda
og Ole Aaser inn. Hilda, eller ”Mor Åsland”, blir den siste beboer idet hun
forlater stedet rundt 1960. Husa står enda noen år.
Til toppen