Her er en oversikt over de husmannsplassene vi så langt har dokumentert

Agnæsplass
under Agnæss gnr. 171, bnr. 1 

Ved folketellingen i 1801 bodde følgende personer på husmannsplass under Agnæss :

Hans Halvorsen,                        husmann,                  f. 1762 i Trøgstad
Helene Christoffersdatter,        hans kone,                f. 1764 i Trøgstad
Et pleiebarn  -  legdslem.   
 

Ved tellingen i 1865 er det nevnt to plasser til gården, begge kalt Agnæsplass.

På plass 1 bodde :

Johan Andresen,                        husmann,                    f. 1834 i Trøgstad
hans kone                                                                   f. 1833 i Trøgstad
Deres barn : Christian, Karen, Martin og Carl. 
 

Plass 2 :

Andreas Jakobsen,                    husmann,                   f. 1824 i Trøgstad
Ellen Simensdatter,                   hans kone,                 f. 1815 i  Trøgstad
Deres barn : Mathea og Anne.

Man vet ikke med sikkerhet hvilken av de to plassene som lå henholdsvis mot nord og sør,
men man antar at Plass 1 lå på Nordtangen, siden det bodde folk her lengst opp mot vår tid. 
 

Tellingen i 1900 , Agnestangen (plads ), (plass 1 ? ):

Jakob Agnestangen,                    husmann m. jord,       f. 1868 i Trøgstad
Ragna Agnestangen,                    husmannskone,           f. 1875 i Trøgstad
Deres barn : Aagot, Helga og Kristian.
Josefine Agnestangen,                indlogeret,barnepige, f. 1887 i Trøgstad
Johan Johansen,                         skrædder,                 f. 1848 i Høland 

Den siste som bodde på Nordtangen var Anna Vesterby, som flyttet fra stedet i 1919.
Hun var enke med mange barn, og hun var kjent i bygda som et dyktig arbeidsmenneske.

Fortsatt står det noen spireabusker her og minner om  bosettingen, og vi kan  gjøre oss
noen tanker om det livet  menneskene her levde, så tett sammen og i enkle kår.
Til toppen

Anonrud
under Dillevik  gnr. 84, bnr. 1 

Det var i sin tid hele tre plasser på Dillevik som alle ble kalt Anonrud, nordre, vestre og østre.
Disse var kjent så tidlig som i 1749.

Ved folketellingen i 1865 finner vi en stor familie på en av plassene, men vi vet ikke hvilken av dem dette handler om.
Anders Olsen er ”husfader, gårdbruker og leilending”. Kona hans er Ragnhild Kristiansdatter. Hun har tre mindreårige sønner.
Sammen har de en liten gutt, mens Anders har ei datter fra før. I tillegg bor Marie Matisdatter på stedet. Hun er ”enke og legdslem”.

De har en hest, fire ”store kveg” og to ”faar”, og de dyrker rug, bygg, blandkorn, havre og poteter.

Ved senere tellinger er Anonrud ikke nevnt. 
Til toppen
 

Banken
under Grammeltvedt gnr. 24, bnr. 1 

Navnet Banken har muligens sammenheng med stedets bekkekvern, som kunne brukes vår og høst.
Plassen tilhørte først Bratvedt (?), så Mellegaard og nå Grammeltvedt.

Berger Torersen, f. 1821, var første leilending. Han svarte også for plassen Siljuaas under Garsrud.
I 1887 bodde Brede Henriksen med familie her. De flyttet senere til Nygaardsbraaten før de kjøpte Vesle Strengen.
Ved folketellingen i 1900 er Banken ikke nevnt.
Til toppen

Bakken
under Grevæg gnr. 43, bnr. 1 

Ved folketellingen i 1865 finner vi husmann Carl Christiansen med kone og fire barn på Bakken.  

Bekkevar  (Bækkevar) 
under  Fuglesangen  gnr. 131 

Plassen lå opprinnelig under N. Maastad, men ble ved utskifting i 1914 ført over

til Fuglesangen.

Ved folketellingen i 1865 finner vi Ole Kristoffersen med kone Marthe Gudmundsdatter og deres tre barn her. Husfaren benevnes ”inderst” og ”dagarbeider”. 

Bergerud
under Olberg gnr. 159, bnr. 1 

Ved folketellingen i 1875 finner vi Hans Kr. Klemetsen og kona Anne Hansdatter her.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord” og hun ”husmannskone”. De har to ”ukonfirmerete” døtre.

Ved tellingen i 1900 er Andreas Olsen Bergerud fra Fåberg ”husfader” på plassen.
Kona heter Karoline Nilsdatter. De har fire døtre og en sønn.
I tillegg har de en liten gutt og Karolines mor boende hos seg. Disse to forsørges av fattigvesenet.
De dyrker korn og poteter, og holder to ”kreaturer” og ”fjærkre”.

Sven Olberg er behjelpelig med for til dyra.

Andreas Bergerud bodde på Bergerud helt til 1919.

Ny ”husfader” ble Hans Olaisen Bergerud. Han og kona Petrine bodde på Bergerud i 25 år.

Ny bolig ble bygget i 1989, og plassen ble skilt fra gården Olberg. 
Til toppen
 

Bergerud 
under Bråthe, gnr. 78, bnr. 3 og 5 

Bergerud er bare registrert i en folketelling,- den fra 1875. Da lever Karen Christiansdatter her. Hun benevnes ”husmoder, jordbruker, selveier og dagarbeider”. Hun er 35 år og har to sønner og en datter. Disse er mindreårige og forsørges av Trøgstad Fattigkasse. Mannen, Andreas Christensen, er murer og oppholder seg i Minneapolis, Amerika. 

Rundt stedet er det et nett av steingjerder, delvis overgrodd, og flere synlige jordkjellere, som det ikke vites bruksområde for. 

Bjerkli 
under Haslerud gnr. 40, bnr. 1. 

Plassen var på 50 dekar, og ble bygd opp av Hans L. Haslerud i 1884. Han hadde 4 kuer, og satte opp ”innhus” og låve med tømmerfjøs. 

I 1900 bodde Andreas Gundersen, husmann og smed, på plassen. Han planla å utvandre, så stedet ble kalt ”Dakota” på folkemunne. Hans datter Mina giftet seg med Martin Pettersen, og de var husmannsfolk på Bjerkli til i 1921.

Siste husmann var Anders Muskaug, som sluttet i 1924. 

Bruer vestre 
under Trøgstad prestegård gnr. 61, bnr. 2 

Ved folketellingen i 1865 levde det to familier på dette stedet. Det var Johan Bergersen og kone Helene Andreasdatter og deres fem barn, fire sønner og en datter. De hadde også en ”tjenestekarl”. Disse bodde i den ene enden av stua.

I den andre enden bodde Olai Amundsen og kone Oliana Johansdatter med sine to døtre. De hadde både ”tjenestekarl” og ”tjenestepige”. 

Ved senere folketellinger nevnes  plassen ikke. 

Bruneset  (Broneset) 
under Herseter gnr. 69, bnr. 1 

Folketellingen i 1875 forteller at Theodor Thorersen og hans kone Jørgine Eriksdatter  bodde her. Han benevnes ”husmann med jord”. De hadde fire sønner og en datter. I tillegg oppholdt det seg en tilreisende murer på stedet.

I 1900 står Marie Gabrielsdatter som bruker. Hun var enke og hadde seks mindreårige barn. Hun dyrket korn og poteter, og hadde ”kreaturer”, ”fjærkre” og kjøkkenhage. Hun hadde også en 17-årig unggutt, en jordbruksarbeider, i huset. 

Under 2. verdenskrig bodde Klara og Kristian Ekre her med sine åtte barn, Jenny, Karin, Ole, Leif, Sverre, Torbjørn, Ingrid og Randi. 

Brånen 
under Egeberg nordre 35/1 

Folketellingen i 1865 sier at enken Petrine Hansdatter bor her med sine barn.    I 1875 finner vi Hans Kr. Hansen og Ellen Sofie Hansdatter her. De har fire barn. 

Når vi kommer til tellingen i 1900 er det to husstander på Brånen. Den ene består av ”husmann” Johan Kristiansen og ”hustru” Karen Torsen. 

Den andre består av Nils Andersen, ”husfader og jernbanearbeider”, og ”hustru” Gunhild Johansen. De har tre egne barn og to pleiebarn. 
Til toppen

Bråta øvre 
under  Berger, 44/1 

I 1749 blir plassen nevnt som Braatten. Der såes det ”½ tønne korn og holdes en koe”.                                                                                                       Folketellingen i 1850 forteller at Johs Kristoffersen, hustruen Karen og datteren Anne Helene bor på stedet. 

I 1865 finner vi Lars Ahlsen og Johanne Christiansdatter her. De har tre barn. Den eldste datteren , Maria, benevnes ”inderst og syerske”. Hun har en sønn.  

Så kommer vi til 1905. Da lever Ole Halvorsen og kona Hilda på Bråte. De får fire barn, men tre dør i ung alder. Plassen har en liten smal bolig, en trang låve og et bra fjøs. Ole og Hilda holder to kuer, to ungdyr og en gris. De betaler 100,- kr pr. år i avgift, og har 300 timer pliktarbeid hos eieren.  

Bråte nedre (Bråthe)
under Berger  44/1 

Folketellingen fra 1865 sier at Gunder Simensen og Anne  Hansdatter bor på stedet. De har fire barn og brødfør også Annes mor. 

I 1900 finner vi Johan Gulbrandsen, ”husmann og skomaker”, og ”hustru” Augusta Andresen og deres tre barn på Bråte. De kjøper siden Myhra og tar navnet Bråthen. 

Neste viktige årstall er 1926. Da blir husene her revet. Men nye blir satt opp dels med tømmer fra låven på Nordli. Stua er i dag kårbolig på Berger.

Bråte øvre (Bråthe) 
under Berger 44/1 

Bustemarentomta 
under Mansrud, gnr. 5 
Til toppen

Dammen
under Torp nordre 37/2 

Dammen var en av fem plasser under Torp. I 1750 lever Colbiørn Damen og ”hans Quinde” Gunhild her. 

Ved folketellingen i 1875 finner vi ”husmann” Nicolai Hansen og ”kone” Anne Syversdatter på plassen. De dyrker poteter og grønnsaker og har to kuer og høns. Nicolai arbeider på saga under Kvennhusbekken og ”går framme” på Torp. Han gifter seg for annen gang med Maren . Hanna, deres datter, gifter seg i sin tid med Hjalmar Faugli, og sammen overtar de plassen. De er barnløse. Da Hanna dør i 1961 blir husene på Dammen revet og stedet plantet til med skog.
Til toppen

Dammerud vestre 
under Grammeltvedt gnr. 24, bnr. 1 

Plassen tilhørte først Haugen, så Mellegaard og så Grammeltvedt (1909/1910). Første navngitte beboer var Theodor Pedersen Henningsmoen, d. 1850. Ved folketellingen i 1865 levde det 9 personer på stedet. De hadde 2 kveg og 1 sau, og dyrket rug, havre og poteter. Plassen skiftet stadig eiere. Emma Raknerud på Tiste var den siste som ble født der (1899). Hennes far var bygdevekter i Trøgstad.  

Plassen ble fraflyttet på 1920-tallet. Det sies at jordene ble beplantet i 1933.
Til toppen

Dammerud østre
Under Grammeltvedt gnr. 24, bnr. 1. 

Plassen var først under Haugen, så Mellegaard.
Hustuftene er forsvunnet, men ennå sees gropa etter potetkjelleren.
Folketellingen fra 1865 / 1875 viser at det er to familier på Dammerud,
men det er uklart om de bor på Dammerud østre eller vestre. 
Til toppen
 

Delingsrud
under Skjæringrud, gnr.92,bnr.3. 

Ved folketellingen i 1865 bor Peder Andersen, ”husfader og husmann med jord”,
og kona Anne Andersdatter på plassen. De har fem barn.
De har to ”store kveg”, og dyrker rug, bygg, havre og poteter.

I 1875 finner vi Ole Pedersen og kona Anne Marie Nilsdatter her. De har fire døtre.

Delingsrud nevnes ikke ved tellingen i 1900, men man vet at det bodde folk her etter den tid.
Det sies at det på et tidspunkt levde ei kone her med bare ett bein.
Men hun visste råd og brukte en krakk som hjelpemiddel når hun skulle besøke naboene på Linkerud. 
Til toppen

Elvestad
under Grevæg gnr. 43 

Ved folketellingen i 1896 levde Johanne og Mathea Elvestad her.

Det sies at forfatteren og journalisten Sven Elvestad (1884 – 1934) hadde navnet sitt fra dette stedet. Han ga ut flere romaner, men er mest kjent for kriminalromanene sine, som ble skrevet under pseud. Stein Riverton. 

Finnskot 
opprinnelig under Herseter 69/1, nå under Kværner 69/2 

Trolig er Finnskot en ”finne-boplass” fra første del av 1600-tallet. Kirkebøkene nevner Anund Finschot som første kjente beboer i 1688, og det fortelles videre at det rundt 1700 lever to familier her. Matrikkelen fra 1723 sier at plassen for ”lengesiden er opptagen”, og at Ole Jensen ”saar ½ tønne hafre”. 

Folketellingen i 1865 forteller at Theodor Olsen og Stina Eriksdatter og deres fire døtre er plassboere. De har to ”store kveg” og dyrker bygg, havre og poteter.  

Av tellingen i 1891 framgår det at Ole Eriksen, ”jordbruksarbeider med egen jord”, og hustru Kristine og deres fire barn bor på stedet. 

Man tror at det har vært to boplasser på Finnskot. Det er funnet 11 murer etter hus i området. Stedet ble fraflyttet ca. 1895, og de siste husa ble revet ca. 1910. 
Til toppen

Fjeld
under Askerud  38/1 

Folketellingen i 1865 sier at Arne Christoffersen og Berthe Brynhildsdatter bor på Fjeld. De er gamle folk og bor sammen med sine tre godt voksne barn, Christen, Carl og Johanne. Christen er skomaker. 

I 1875 bruker Christen plassen sammen med Carl. Berthe lever ennå, og forsørges  for en del av fattigvesenet. En ungdom, Hans Anton Edvardsen som benevnes søstersønn og pleiesønn, bor også på stedet. 

Fossum
under  Trandem,  gnr. 131, bnr. 14. 

Plassen Fossum nevnes første gang i 1825 da kirkeboka forteller at Inger blir født 16.9. og døpt 2. 10.
Vi leser om  samme type begivenheter i 1826 og i 1828.
I 1833 blir det tinglyst et delebrev  vedrørende Fossum. Og i 1857 blir plassen frasolgt Trandem og dermed skyldlagt.
Folketellingen i 1865 sier at Peder Johannesen og Sofie Gulbrandsdatter  lever her med sønnen sin.
De er selveiere,  har ei ku og  dyrker rug, bygg, havre og poteter.
I 1875 finner vi Halvor Steffensen og kona Kristine Olsdatter på stedet.
Halvor er også selvveier, og driver i tillegg som smed og snekker.
Kristine kommer fra Bekkevar under Fuglesangen. De bor på stedet også i 1900,
men flytter en gang før 1908, da Gustav Haga kjøper Fossum inntil Lundhagen. 
Til toppen

Franserud nordre
under Henningsmoen, gnr.15, bnr.2. 

Henningsmoen ble delt i to i 1838. Deretter finner vi fire plasser kalt Franserud.

De siste som bodde på dette stedet var Anne og August Strand. August døde i 1937,
mens Anne levde her i mange år etterpå. Hun hadde ei ku og leverte melk.
Denne oppbevarte hun i et spann, som hun gikk opp til naboen med.
Tråkket etter henne blir kalt ”Anne-stien”, og plassen blir kalt Anne Franserud på folkemunne. 
Til toppen

Franserud østre
under Henningsmoen, gnr.15, bnr.2. 

Henningsmoen ble delt i to i 1838. Deretter finner vi fire plasser kalt Franserud.
Vi vet ikke mye om dette stedet, men stabburet er meget gammelt.
Det fantes også en svært gammel stue på plassen, men den brant på 1970-tallet.
Olaf Johansen, født ca. 1925, vokste opp her sammen med flere søsken.
Faren deres ”gikk framme” på Henningsmoen, dvs. at han hadde arbeidet sitt på gården. 
Til toppen

Frydenfjell
under Herseter gnr. 69, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1900 bor Johan Brynhildsen, ” husmann med jord” og ”jordbruksarbeider” her. Han har en  sønn på 13 år. Husholdersken Randine og en svensk veiarbeider lever også på stedet. De dyrker korn og poteter, og har ”kreaturer” og ”fjærkre”.  

I 1905/07 finner vi Jakob Halvorsen med kona Ragna på Frydenfjell. Jakob flyttet til Båstad i 1913/14. Deretter lever Olaf Kjekerud med familie her i noen år. 

Gamlehaga
under Sneltorp gnr.55, bnr.5. 

Ved folketellingen i 1865 bodde Andreas Andersen og kone Anne Arnesdatter her.
Andreas benevnes ” husfader” og ”husmand med jord”. De hadde en søstersønn i huset.
I tillegg tok de seg av en gammel enke fra Rødenes, Pernille Larsdatter. Hun benevnes ”legdslem”.

Ved senere tellinger blir plassen ikke tatt med.
Til toppen

Gauklund
under Sæther, gnr.142,bnr.7. 

Ved folketellingen i 1865 lever Hans Amundsen,”husfader og husmann med jord”,
og hans kone Marte Gulbrandsdatter her.
De forsørger tre egne barn, et fattiglem på tre år, ei enke som benevnes ”inderst”, og hennes datter.
De har to ”store kveg”. De dyrker  blandkorn, havre og poteter.

I 1875 bor Petter Johnsen med kone Oline Svendsdatter og deres fire barn på Gauklund.
Ved tellingen i 1900 er Gustav Andersen Gauklund fortsatt husmann, men i tillegg tømmermann.
Kona Hilda Gauklund tar seg av hus og fjøsstell. De har fem barn.

Siden vet vi at  familien Haga bodde her en tid. Olai Haga var møbelsnekker.
Kjentfolk kan huske epletrær, bærbusker og kjøkkenhage. Hit kunne man gå for å ”låne” gressløk.
Stua ble etter hvert flyttet til Enebakneset. 
Til toppen

Gutu 
under Sørbråte,gnr.83, bnr.1 

Ved folketellingen  i 1865 bor Erik Olsen med kona Gunhild Gudbrandsdatter på Gutu. Han benevnes ”husfader og husmann med jord”. De har tre sønner som ”hjelper faderen”, mens den fjerde er fyrbøter. De har tre ”store kveg” og et ”faar”, og dyrker rug, bygg og poteter. 

I 1875 finner vi ”husmoderen” Marthe Maria Mattisdatter her. Hun er enke og benevnes ”husmann med jord”. Hun har ”plikter hos verten”. Hun har seks barn hvorav den eldste ”går på arbeid”. 

Gutu er også nevnt i 1891. Da er Fred Hansen bruker og samtidig ”jordbruksarbeider og kvægrøkter”, mens kona Helene er ”innepige og budeie”.

I 1900 lever Johan Andreasen og kona Kaisa Johannesdatter med sine fem barn på plassen. Johan er ”husmann med jord og jordbruksarbeider”. Kaisa er svensk og kalles ”husmannskone”. 

Maren og Petter Aaser flyttet fra Aaser til Gutu og bodde der til i 1930-åra. 10 barn  vokste opp , og   etterkommere   av dem lever fortsatt i Trøgstad.   
Til toppen

Gåsenakken 
under Hoel, gnr. 43 

Denne plassen er ikke nevnt i folketellingene, men kirkebøkene gir spredte opplysninger. 

Så tidlig som i 1652 leser vi at oppsitter Even Kjeldsen på Gåsenakken gifter seg. 34 år senere dør sønnen Andor Gåsenakken. Ett år deretter finner vi en ny familie på stedet, da Engebret døper en sønn.  

I 1703 er det igjen småbarn på Gåsenakken, da Gunder G. døper datteren sin. Tre år senere bærer han en sønn til dåpen. 

Siden er Gåsenakken ikke omtalt i kirkebøkene, slik at plassen da må være fraflyttet.
Til toppen

Haga
under Øiestad østre gnr.31, bnr.1. 

Ved folketellingen i 1865 lever Martin Andreasen, ”husfader og husmann med jord” på Haga.
Han er gift med Elen Hansdatter. De har tre ”logerende” boende hos seg, to er arbeidere og en er skomaker.
De har ett ”stort kveg” og to ”faar”, og de dyrker hvete, rug, havre og poteter.

I 1875 finner vi Magnus Kristensen med kona Karen Kirstine Andersdatter på plassen.
De har en datter og tre sønner. Datteren hjelper foreldrene, mens eldste sønnen er skomakerlærling.

Ved tellingen i 1900 er stedet ubebodd. Vi vet ikke hvem de siste beboerne var, heller ikke når husa ble revet.
Eneste spor etter levde liv er restene av en jordkjeller. 
Til toppen

 

Haga ( - lykkja) 
under Wittenberg , gnr. 41, bnr. 6 

Ved folketellingen i 1865 bor Hans Nilsen på Haga. Han benevnes eier av stue, husmann uten jord og snekker. Han har kone og tre barn. Konens far har også tilhold her. 

I 1875 har familien økt med to barn, mens gamlefar er død. Eldste sønn, f. 1859, er slaktersvenn og tilreisende. 

Ved senere tellinger nevnes plassen ikke. 
Til toppen

Halterud
under Olberg gnr.159, bnr.1. 

Plassen Halterud er en av de eldste plassene i Trøgstad, nevnt allerede i 1698 da Gunner Pedersen døperen datteren Anne.
Anders Nilsen døper datteren Tore i 1704. Og i 1863 får Helene Olsdatter og Halvor Hansen datteren Bolette Maria.
Ved folketellingen i 1875 finner vi Guldbrand Bergersen og Johanne Guldbrandsdatter på stedet.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord”, hun benevnes ”husmannskone”.
De har tre voksne sønner. De holdt tre ”kreaturer” og dyrket korn og poteter.

Ved tellingen i 1900 er  plassen ikke tatt med.

Halterud nevnes under Eikås i 1749, men har tilhørt Olberg i mange generasjoner nå.
I seinere tid bodde fjøsrøkteren på Olberg her, men stedet ble fraflyttet
da det ble bygget ny sveiserbolig på gården i 30-åra.
Den siste som holdt hus der var Aksel Krokstad.

Stua på plassen står nå på Olberg. 
Til toppen

Haugbro
under Dillevik, gnr. 84, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1865 bor Kristian Kristiansen med kona Pauline Kristoffersdatter her.
Han benevnes ”husfader” og ”husmand med jord”.De har en sønn og fire døtre.

I 1875 finner vi Peter Andersen og kona Dorthea Tordsdatter på plassen.
Mannen benevnes fortsatt ”husfader” og ”husmann med jord”. De har hver sin datter fra før og to sønner sammen.

Så kommer vi til 1900. Da lever Andreas Johansen og kona Amalie Halvorsdatter her.
De er fortsatt husmannsfolk, men mannen kalles i tillegg jordbruksarbeider.
De har fire barn. August på 20 år forsørges av sin far, mens Hartvig og Martin er dagarbeidere.
Gund på 15 er opptatt med ”kreaturstell”.

Martin flyttet til Helgerud og ble stamfar til Haugbro-slekten i Trøgstad.

Den siste som bodde på Haugbro var Hans Dillevik, som flyttet i 1942. Stua ble revet i 1950-åra. 
Til toppen

Haugen
under Trandem, gnr.131,bnr.1. 

Plassen Haugen nevnes i kirkeboka i 1862 og 1865 i forbindelse med dåp.
Ved folketellingen i 1865 finner vi Christian Johannessen og Gunhild Christoffersdatter og deres fem små barn her.
De kom fra Enebak.
Tellingen i 1875 sier oss at Hans Amundsen og Marthe Gulbrandsdatter bor på Haugen. De forsørges av sønnen Johan.
Så skifter beboerne flere ganger inntil Johan Bergersen og familien flytter hit fra Stiksdalen i 1888/1900.
Johan er ”dagarbeider ved jordbrug og sagbrug”. Kona Karen arbeider med ”husstel og bagst”.
Tre sønner har flyttet ut, mens datteren Johanne bor hjemme.
I tillegg lever Johans søster Mathea og hennes datter Bolette og barnebarnet Tryg her.
Far til Johan og Mathea døde av kolera i 1853. Johan lever på Haugen til sin død i 1912,
og får på sine gamle dager livsopphold av sønnene.
Så blir stedet fraflyttet. 
Til toppen

Haugen  (Tushaugen) 
under Sørbråte, gnr.83, bnr.1 

Folketellingen i 1875 sier at Anton Hansen og Johanne Gudbrandsdatter bor på Haugen. Anton er ”husmann med jord og arbeider hos verten”. De har to voksne barn boende hjemme. I tillegg har de et legdslem i huset som er ”bortleiet av fattigvesenet”. 

I 1900 finner vi sønnen Hans med kona Olava her. Han er ”husmann med jord og jordbruksarbeider”. De har fire barn. I tillegg bor Marie Olsdatter midlertidig i huset. Hun livnærer seg  ved ”fransk strykning”. Familien dyrker korn og poteter og holder ”kreaturer og fjærkre”. 

Helgerud
under Skjæringrud nedre gnr. 92, bnr. 3 

Ved folketellingen i 1801 var det seks husmenn under Skjæringrud. 

Ved folketellingen i 1865 bodde disse personene på Helgerud: 

Gudbrand Fredriksen,       husmann med jord,   f. 1825 i Trøgstad

Matea Halvorsdtr.            hans kone                 ”   1831          ”

Andreas Gudbrandsen,      sønn,                        ”   1846          ”

Christian Gudbrandsen,     sønn,                        ”   1862          ”

Karen Saxesdtr.                inderst/spindekone  ”   1836          ”

Hennes barn:

Christian Petersen,                                             ”  1863         ”

Anne Christiansdtr.                                            ”   1861         ” 
 

Folketellingen i 1875: 
 

Syver Kristensen,             husmand med jord,       ”  1819           ”

Anne Holmsdtr.                hans kone,                    ”  1815          ” 
 

Folketellingen i 1900;

Martinius Kristiansen,      forpakter og  tømmerhugger             f  1864  i Eidsberg

Dortea Nicolaisdtr.,          hans kone,                                       ”  1866  i Trøgstad

Kristian Martiniussen,       sønn, gaardsarbeider,                      ”  1881         ”

Karl Martiniussen,             sønn,                                              ”  1888        ”                       

Mina Martiniussen,            datter,                                   
Til toppen

Hoelshytta (Hoelsplass)
under Hoel gnr.42, bnr.2. 

Vi vet at Johan Hansen Hoelsplass bor her i 1891.
Han er ugift, og benevnes ”tømmermann og slakter for egen regning”.
Han har husholderske, Berte Marie Hansdatter.
I tillegg har han en tilreisende i huset, Hans Kristian Hansen. Han er ”havearbeider” og bosatt i Bærum.

I folketellingene finner vi ikke mer om denne plassen. 
Til toppen

Holmen (Hanseholmen)
under Bjørnstad  gnr. 152. 

Ved folketellingen i 1865 bodde disse personene på plassen : 

Hans Paulsen              husmann med jord og skomager, ugift,            f. 1835 i  Trøgstad
Cedsil Larsdtr.           hans moder og enke,  føderådskone                ”  1798       ”
Nikolai Hansen           husfader, Paulsens gift, lotbruker                 ”   1832      ”                                    
Stine Andersdatr.       hans kone,                                                   ”  1832 i  Sverige
Mina Nikolaisdatr.     deres datter, ugift,                                      ”  1861 i  Trøgstad,
Hilda Nikolaisdatr.     deres datter, ugift,                                      ”  1864      ”
Oline Hansdatr.          hans søster, lagerende, ugift                          ”  1848     ”
Gulbrand Hansen        hans broder, daglønnet                                   ” 1842      "

Folketellingen i 1875 : 

Hans Paulsen              husfader,husmann med jord, skomager, gift,      f.  1835 i  Båstad,
Karen Bergersdatr.     hans kone,                                                      ”  1845       ”
Petter Hansen             sønn, ugift,                                                    ”  1871       ” 
 

Intet er notert om Hanseholmen i folketellingen for 1900. Man antar derfor at plassen er nedlagt da. 

Av dette kan man slutte at Holmen hadde sin ”storhetstid” den gang Øyeren
var en viktig ferdselsåre som bandt bygdene på begge sider av vannet sammen,
siden  ”skomageren” flikket sko og støvler for folk på begge sider av ”ælva”. 

Men jorda på holmen ble benyttet i flere 10 – år framover.
 

På 1920 og 30– tallet dyrket bonden på Bjørnstad fortsatt poteter og andre rotfrukter her,
siden den gode jorda ga ekstra smakfull avling. 

Ved en avtale mellom grunneier, Trøgstad kommune og Oslo kommune tidlig i 60 – årene
ble holmen lagt ut til friluftsområde, og  slik har det vært siden.     
Til toppen        

Holtet
under  Torp  nordre  37/2 

Folketellingen i 1865 sier at husmann Nicolai Hansen og kone Anne Syversdatter driver plassen. Nicolais far Hans, ”fader og enkemann”, lever sammen med dem og forsørges av sønnen. 

I 1875 er enken Karoline Johannesdatter bruker. Tre tilreisende sønner er også til stede. 

Så kommer vi til tellingen fra 1891. Da finner vi Andreas Hansen, ”husmann med jord” og hans kone Maren på Holtet. De har fire mindreårige barn.

I 1895 er det så husmann Edvard Kristiansen og hans ni år gamle sønn Arnt som bor  her. Deretter er det ikke flere opplysninger om Holtet. 
Til toppen

Høgda
under Maastad gnr.128, bnr.3 

Ved folketellingen i 1865 bor Guldbrand Hansen, ”husmann med jord”, og kona Johanne Edvardsdatter og deres tre sønner på Høgda. De hadde ett ”stort kveg” og dyrket rug, bygg, havre og poteter.  

Fram mot århundreskiftet var det ofte til- og fraflytting på stedet. Men nevnes bør Andreas Axelsen med familie, som trolig levde her på slutten av 1860-tallet. Andreas var sagmester på Måstaddalen sag, men døde på Eidsvoll i 1884. Man tenker seg at han arbeidet på O.P. Wiigs papirfabrikk der. 

De siste beboere på Høgda var Sverre og Lussy Hagen og deres tre første barn. Tre barn til ble senere født på andre plasser i grenda. De flyttet fra Høgda i 1929-30, og i 1932 brant stua ned.  

Denne stua var spesiell da den var røstet på pæler på den ene kanten mens motsatt kant lå an mot fjellet.

Høibakke (Høibak)
under Jensegg gnr.58, bnr. 2. 

Ved folketellingen i 1875  levde Martin Andreassen, f. 1830 her. Han benevnes ”husfader” og ”husmand med jord”.
Hans kone het Ellen Marie Hansdatter, f. 1817. De hadde ei ”tjenestepige”, Anne Hansdatter.

Ved senere folketellinger nevnes  plassen ikke.

I 1981 ble denne jorda kjøpt opp og lagt inn under Bakker. 
Til toppen

Høili
under Ruken gnr. 7. 

Ved folketellingen i 1875 lever det to gamle koner på Høili. Det er Anne Hansdatter og Maria Olsdatter.
De er enker og benevnes ”strandsittere” og ”inderster”.
De er delvis fattiglemmer, men får noe inntekt ved ”alminnelig arbeid” og spinning. 
Til toppen

Haakaashaugen
under Haakaas nordre gnr. 172, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1801 bodde husmannen Lars Gulbrandsen med kone Abelone Olsdatter på plassen.

Ved neste telling i 1865 var det blitt to beboelseshus og to husholdninger her.

Første familie :
Johannes Hansen,                   husmann med jord,      f. 1825   i  Trøgstad
Anneken Clausdatter,             hans kone,                  f. 1826  i   Sverige
Deres barn : Johanne og Christian. 
Marthe Olsdatter,                 legdslem,enke,            f. 1779  i    Trøgstad

Stort kveg: 2. Hvede: 1/16 tønde. Rug: 1/8. Bygg: ¼. Havre: 1 ¼. Poteter: 1 ¼.

Andre familie :
Johan Hansen,                       husmann med jord,       f. 1826  i   Trøgstad
Gunhild Gulbrandsdatter,       hans kone,                   f. 1817   i   Eidsberg
Deres barn : Petrine, Marie og Helene.
Keisa Olsdatter,                    inderst,                       f. 1830  i   Sverige
Hennes sønn : Martinius.

Stort kveg: 2. Rug: 1/8. Bygg: 1/4. Havre: 1  1/4 . Poteter: 1  1/2.

Ved tellingen i 1875 var det fortsatt to husholdninger her.

Første familie:
Christian Johannesen,            husmann m. jord,dagarb. f. 1850 i  Høland
Mathea Johansdatter,           hans kone,                      f. 1851  i  Båstad
Deres barn : Johan og Ragna.
Johan Johansen,                    tjenestegutt,jordarb.     f.  1861  i  Høland
Theoline Olsdatter,               fattiglem,                      f.  1867  i  Båstad

Andre familie :
Zyprian Andersen,                husfader m. jord,dagarb.  f. 1844  i  Båstad
Gusta Gulbrandsdatter,         hans kone,                       f. 1854  i   Båstad
Deres sønn : Anton.
Randine Gulbrandsdatter,      inderst, ugift,syerske      f. 1851   i  Trøgstad

Tellingen i 1900 :
Anton Evensen Haahaashaugen, husm. m. jord,tømmerfløter,  f. 1863 i Trøgstad
Helene Evensen, husm.kone m.husstell,                                 f. 1866  i  Trøgstad
Til toppen

Ilebakke
under Sagtmoen gnr.16. 

Plassen nevnes  ved folketellingen i 1875.
Da finner vi Anton Andreassen og kone Ellen Gurine Jørgensdatter her.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord”. De har en datter.
I tillegg hjelper de Ellens far, som er legdslem og understøttes av Skiptvedt fattigvæsen.

Ved tellingen i 1900 lever Thorvald Hansen og kone Anne Andersen her.
Han benevnes ”husmann” og ”jordarbeider” og hun ”husmannskone”.
De har fire barn.
Det dyrkes korn og poteter, og de holder ”kreaturer” og ”fjærkre”.

Vi vet ikke når plassen ble fraflyttet, men husa ble revet i 1970-åra. 
Til toppen

Jasserud (Jasrud/Jaserud)
under Skjæringrud, gnr.92, bnr.2. 

En bevart husmannskontrakt fra 1831 forteller at husmann Christian Jørnsen forplikter seg til å
ivareta Jaserud og til å arbeide for bonden Ole Schieringrud så lenge bonden måtte finne det for godt.

Folketellingen i 1875 sier oss at ”husfader og inderst” Hans Kristiansen og kona Mathea Jakobsdatter bor på plassen.
Hans benevnes ”strandsitter og dagarbeider”, og Mathea er ”dagarbeider og håndarbeiderske”.
Hun har to egne barn mens de har en felles sønn.

Fra tellingen i 1900 vet vi at Petter Hansen, som er ”forpakter, ved- og tømmerhogger”, og Johanne Pedersdatter,
som arbeider med ”husgjerning”, bor på Jasserud. De har åtte barn.

Det vites ikke når stedet ble fraflyttet, men det ble i mange år leid ut som sommersted.
Til toppen

Johnsrud 
under Riiser, gnr. 6, bnr. 1 

Ved folketellingen i 1865 bodde her en husmann med jord, hans kone og to døtre.De hadde to ”kveg” og dyrket rug, havre og poteter. 

I 1875 het husmannen Ole Mikkelsen ( Mikalsen). Han hadde kone og etter hvert åtte  barn.  Man mener at de er de siste som har bodd på Johnsrud, for i 1891 bor denne familien på Holene.   

Jorudengen (Jorudbråten) 
under Jorud gnr. 103, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1865 bor det et middelaldrende barnløst ektepar her. De har et legdslem i huset.

Ved tellingen i 1900 finner vi en enke her, Maren Olsdatter, som benevnes som fattiglem. Datteren hennes bor også på plassen, men arbeider mest borte. Hun er ugift, men har to barn. 

De siste som levde her var Karoline og Sigurd Jorudengen med pleiesønnen Georg. Sigurd døde her i 1962. 

Kasserud (Kaiserud)
under Torp søndre gnr. 37, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1865 finner vi Thorer Hansen, ”husfader” og ”husmand med jord” her.
Kona hans heter Olia Hansdatter. De forsørger hennes far, Hans Olsen, og en sønnedatter på ni år.
I tillegg bor en voksen sønn og kona hans på plassen. Sønnen ”hjelper faderen at arbeide for verten”.
De holder tre ”store kveg” og to ”faar”, og de dyrker rug, bygg, havre og poteter.

I 1875 bor Ole Hansen med kone Johanne Andersdatter på plassen. De har en  sønn som er dagarbeider.
I tillegg finner vi en annen tilreisende sønn som er jernbanearbeider.

Ved tellingen i 1900 nevnes Kasserud ikke. 
Til toppen

Keiserud (Keisrud)
opprinnelig under Ruud, 70/1, nå under Kværner, 69/2. 

Dette er en gammel plass fra før 1750.

I  Kirkebøkene fra 1855 sier at Chr. Christiansen og hustru Kristine døper datteren Caroline dette året.                                                                            

Ved folketellingen i 1865 bor Kristen Kristiansen, ”husfader, husmann med jord og møller”
og kona Kirsti Paulsdatter  på Keiserud. De har fem barn og  ei føderådskone i huset.
De kan også gi brød til to ”tjenestedrenger” og ei ”tjenestepige”.                                                                                                                   

I 1875 lever det 11 mennesker her. Det er mølleren Hans Olsen, og kona Johanne Hansdatter og deres seks barn.
De har en ”tjener”, en møllergutt, og det bor også et fattiglem som forsørges av fattigkassa her.

Når vi kommer til 1900 er Olai Olsen og Karen Kristiansdatter beboere.
Han benevnes  ”jordbruker, selveier og møller”. De har en datter.
De har også en ”tjener”, som er jordbruksarbeider og møllergutt.

Kjentfolk kan huske at det stod hus på stedet, og at det i jordekanten var flere kullmiler som var i drift under 2. verdenskrig. 
Til toppen

Kjeldås(Kieldaas)
under Grav gnr.28 bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1865 bodde disse personene på plassen ( Kieldaas ) : 

Halvor Andreasen,      husmand med jord,    gift,                     f. 1831 i Eidsberg
Gunhild Simensdtr.      hans kone,                  ”                        ”  1828      ”
Adolf Halvorsen,         deres sønn,              ugift                     ”  1862 i Trygstad
Amalie Halvorsdtr.,     deres datter,              ”                        ”  1859       ” 
 

Folketellingen i 1875 ( Kjeldaas ) : 

Gulbrand Olsen,         husfader,gift, husmann med jord,           f. 1822 i Båstad
Inger Hansdtr.           hustru,       ”                                         ” 1820 i Trøgstad
Johan Gunerius Gulbrandsen, sønn, ugift,                                 ” 1862        ” 
 

Folketellingen i 1900 ( Kjeldaas ) : 

Johan Syversen,         husfader,husm. m. jord, kvegrøkter,                               f. 1856 i Trøgstad
Johanne Olsdtr.          hustru, husmor, gift,                                                     ”  1856        ”
Jens T. Johansen,       sønn, ugift, hjelper foreldrene,                                      ”  1886        ”
Anne Johansen,           datter, ugift, deltar i gårdsarbeidet                              ”  1883        ”
Mina Johansen,           datter, ugift, tjenestepige på Rud nedre i Tosebygda ,     ”  1883       ”
Maria Jørgensdtr.,      mormor, enke, sykelig, forsørges av fattigvæsenet          ”  1818        ” 
 

Det fortelles at det så sent som i mellomkrigsåra sto både et beboelseshus og en lagård på Kjeldås,
men etter krigen var uthuset borte. Søstrene Rut og Dagny levde på plassen til i slutten av 60/førsten av 70 - åra.
Rut forlot stedet for en periode og reiste ut på misjonsmarken. Broren  Robert flyttet til Mysen og fikk stilling i en bank.
Foreldrene til disse tre søsknene hadde 1 – 2 kuer, og foret til disse fikk de av Ludvig Grav på Grav.
På denne tida var det veg fra ”Gravsvegen” til Kjeldås. 
Til toppen


Klemetsberg
under Riiser, gnr. 6, bnr. 1. 

Kirkebøkene viser at plassen var bebodd i 1853.         

Ved folketellingen i 1865 bor det en ”husmann med jord”, hans kone og to sønner og en datter samt en ”logerende” syerske her. De holder fire ”kveg” og et ”faar”, og de dyrker rug, bygg, havre og poteter. 

I 1875 er eldste sønn reist ut mens datteren er dagarbeiderske. Yngste sønn er kommet i skomakerlære. 

I 1900 er plassen fraflyttet.
Til toppen

Kongerud 
under Ruud, 70/1 

Kirkebøkene forteller at Martin Hansen og hustru Lise Nielsdatter fra Kongerud døper sønnen Johan i 1856. 

Ved folketellingen i 1865 bor Johan Iversen og kona Anne Andersdatter  på stedet. Han benevnes ”husfader og husmann med jord”. De har to sønner og tre døtre. De har ett ”stort kveg”, og de dyrker bygg, havre og poteter. 

Krogstad 
før under Mellegård 46/1, nå under Haslerud, 40/1 

Stedet har i 1865 to beboelseshus, men en husholdning. Man holder ”ett faar, sår en tønne havre og setter ¾ tønne poteter”. Her lever Olai Andersen, ”husmann med jord og enkemann”. Husholdersken, Inger Olsdatter,”er meget syk”. Hun har en sønn på tre år. I tillegg finner vi barnepiken Maren Andersdatter og ”inderst” Maria Brynhildsdatter her. Sistnevnte er en svensk enke, som ”lever av håndarbeid”. Hun har en datter på tre år. 

I 1868 kjøper Berger Thoresen Haslerud plassen Krogstad for 236 spd, men allerede i 1875 selger Berger Thoresens enke stedet til Hans L. Haslerud. 

I 1915 anlegges det ny vei til Askim, og Krogstad blir delt i to trekanter. Etter makeskiftet ligger Krogstadjordet, 46/11, sydøst for veien.    
Til toppen

Kulabund (Kølabånn)
under Skrikerud gnr. 9, bnr. 1. 

Plassen nevnes  ved folkellingen i 1865. Da lever enken Ragnhild Olsdatter her med sine tre mindreårige barn.
Hun benevnes ”inderst” og ”dagarbeider”.

Ved senere tellinger  er ikke Kulabund tatt med. 
Til toppen

Lund
opprinnelig  under  Ruud, 70/1, nå under Kværner 69/2. 

Denne plassen er trolig av de yngre husmannsplassene, idet stedet ikke nevnes før i folketellingen fra 1891.
Den sier at Nils Jonassen, ”husmann med jord og møller”, lever her med hustru Inger Kristiansdatter og deres fire sønner.
Videre sier tellingen fra 1900 at Hans Johannesen og kona Lina Hansdatter bor på Lund.
Han benevnes ”husmann, tidligere skomaker”, men er nå møller. De har en ”kornmøllegutt” fra Kristiania i huset.
Sammen har de to sønner. De sår korn og dyrker poteter, og ”holder” mellom tre og tolv ”kreaturer”. De har også høner og kjøkkenhage.

Det vites ikke hvem de siste beboerne var eller når husa ble revet. 
Til toppen

Moseby 
under Havnås,  94 

Ved folketellingen i 1865 finner vi Halvor Ahlsen, 36 år, på Moserud. Han benevnes ”husfader, forpakter og metodist”, og er gift med Rebekka Fredriksdatter, 50 år. De har en sønn sammen, Gunerius, ti år. Rebekkas voksne datter Maren og hennes sønn  Karl på to år bor også på stedet. 

I 1875 lever disse menneskene fortsatt på Moserud. Men Halvor kalles nå ”bygselsmann og minerer”. 

Mosen ( Måsån ) 
under Egeberg 35/1 

Ved folketellingen i 1865 finner vi Anders Pedersen og ”hustru”  Maria Christiansdatter på Mosen. De har fire barn. 

I 1874 kommer Hans Martin Kristiansen Mosen  og kona Gunhild. De blir de siste som lever på stedet. Hans Martin ”går framme” på Egeberg i 55 år , helt til han dør i 1929. De får sju barn. 

Myren (Myra) 
under Grevæg gnr. 43. 

Plassen er første gang nevnt i folketellingene i 1865. Da bor Iver Larsen med kone og en sønn her. Han benevnes ”leilending”, men det som er noe spesielt er at ingen av dem  er født her i  distriktet, men kommer langveis fra.  

I 1875 finner vi Maren Olsdatter på Myren.. Hun er enke og mottar losjerende ved Mørkfoss. Hun har 6 barn, en gutt og fem jenter. Den eldste ble født i 1856 og den yngste i 1870.  

Ved senere tellinger nevnes plassen ikke. 
Til toppen

Myrene
under Henningsmoen nedre gnr.15, bnr.2. 

Plassen er registrert som dragonkvarter i 1749.

Ved folketellingen i 1875 bor Ole Peter Hansen og kone Anne Louise Andersdatter på plassen.
Han benevnes ”husfader” og ”husmann med jord”.De har to døtre, og i tillegg har de Anne`s søsterdatter i huset. Hun er ”barnepige”. 
 

Ved tellingen i 1900 finner vi Guldbrand Thorersen, ”husmann” og ”jordarbeider”, og kone Allette Hansen her. De har en sønn, Sigvart.
Samtidig lever Thorer Paulsen, far til Guldbrand, på plassen. Han er fattiglem. Thorers ugifte datter og hennes  barn er det også rom for.

Sigvart ble siden norsk landbruksdirektør og formann i Norsk Bonde og Småbrukarlag. 
Til toppen

Møllebakk
under Maastad, gnr.128,bnr.6. 
 
Ved folketellingen i 1865 finner vi Nils Olsen, ”husfader, husmann med jord og møller” og kone Ellen Guldbrandsdatter på stedet.
De har fem barn. De har fire ”store kveg”,  sau og gris, og de dyrker hvete, rug, blandkorn og poteter.

I 1875 bor det en ny familie på Møllebak. Husfar har samme status, men familien har både ”møllerdreng og tjenestepige” i huset.

Imidlertid brant mølla i Maastaddalen ned i 1898, slik at tellingen i 1900 forteller om beboerne
Karl Jensen, ”husmann og jordbruksarbeider”, og kone Laura Olsen, som arbeider med ”hus og kreaturstell”.
De har fem barn. Den yngste, Josef, ble født i 1894. Han ble den siste fastboende på Møllebak, og levde her til sin død i 1980.

Brødrene Bache-Wiig kjøpte plassen inntil Stiklen i 1880-åra.

Etter 1898 kjøpte Karl Jensen stedet. Det er nå tilbakeført til Maastad, slik det opprinnelig var.

Maastad-og Stiklagrenda ble i sin tid kalt ”Kattnæglkroken”.
Til toppen

Mønsteret
under Strønes gnr. 49,bnr.1. 

I mange år var det rom for to husholdninger på Mønsteret.

Ved folketellingen i 1865 finner vi Olai Halvorsen, benevnt ”husfader og husmann med jord”.
Kona hans er Karen Gulbrandsdatter. De har fire barn, en sønn og tre døtre.
Olai er ferjemann. For dette får han 18 shilling fra hver gård i Tosebygda.
Samtidig bor Kari Clemetsdatter her. Hun benevnes ”enke,husmoder og husmannskone med jord”.
Hun har to ugifte døtre, begge med et barn.

Ved tellingen i 1875 finner vi i første husholdning Anders Olsen,”husfader og husmann med jord”.
Han var gift med Marie Alsen, og de har tre barn.

På samme tid lever Hans Holmsen, ”husfader,inderst og fattigunderstøttet” her.
Kona hans er Andrine Larsdatter,”dagarbeiderske og håndarbeiderske”.
De har to voksne barn, en sønn som er skomaker, og en datter som er ”dagarbeiderske”. Hun har en liten gutt.

I 1879 påtar Anders O. Mønstret seg å være fergemann for 52 kr året.

Den første Mønsterbrua ble bygget i 1887 for kr 2350.-

Mønsteret nevnes ikke ved tellingen i 1900. 
Til toppen

Neset
under Egeberg nordre 35/1 

Plassen er nevnt allerede i 1749. 

I 1789 bor Jens Svendsen på stedet. 

I 1836 finner vi husmann Gunnar Andersen og hustru Kari Klemetsdatter her sammen med datteren Sofie. 

Så skifter beboerne. Men i 1880 lever husmann Aleksander Andresen og kone Helene Gulbrandsdatter på stedet, og her får de 10 barn. I 1904 flytter de til Toffelbakke og  får de et barn til.  

Et dansk / tysk ektepar med seks barn bor så på Neset. 

I 1922 flytter Anton Andersen fra  Brånen inn på Neset. Han og familien flytter imidlertid til Bjerkli under Haslerud i 1924. 

I 1931 blir stua på Neset tatt ned og satt opp igjen på Fjellstad i Tosebygda. I dag er det ingen spor etter levd liv på plassen. 
Til toppen

Nordal
under Hvidsten, 36/1 

Lars Ahlsen kommer som husmann til Nordal i 1875 og får skriftlig husmannskontrakt. Han og kona Johanne får to barn, Carl og Berthe.  Berthe gifter seg med Ludvig Henriksen, som fortsetter som husmann på Nordal. Ludvig er en dyktig skomaker, et fag han gir videre til sine  to sønner, Karl og Henrik. Karl gifter seg med Ragna Gulbrandsen, og de får ei datter i 1914. De flytter til Huset hvor de får en sønn i 1916. 

Henrik er i tillegg til å være skomaker også en flink felespiller, og spiller til dans når Tosebygda Ungdomslag har fest. 

Den siste som bor på Nordal er Sigurd Jensen, også kalt ”Skarpretteren”. 
Til toppen

Nordli
under Berger 44/1  

Ved folketellingen i 1865 finner vi Gulbrand Jensen og ”hustru” Martha Kristiansdatter og deres fire barn på Nordli.   

I 1875 lever  Kristian Hansen, ”husmann med jord”, og ”hustru” Pauline Helgesdatter på stedet. De har fem barn. 

Når vi kommer til 1900 bor Karl Hansen og ”hustru” Anne Andreassen her. Karl er ”forpakter og maskinsjef på dampsag”. De har seks barn.

I 1910 er det Jakob Halvorsen og Ragna
Kristiansen som er brukere. De hadde tidligere bodd på Frydenfjeld under Herseter og på Agnæsstangen. De fikk etter hvert åtte barn, hvorav datteren Helga og mannen Johan Bråthen overtar Nordli i 1918. De flytter fra plassen i 1928. Siden har ingen bodd her, og stedet er nå helt borte. 
Til toppen

Nybråten
under Riiser, gnr 6, bnr. 1. 

Plassen forkommer ikke i folketellingene fra 1865, 1875 eller 1900.

Men kirkebøkene forteller at Mina Theoline ble født her i 1884, ( far ukjent ) og at moren dør her i 1889.
 

En ny familie flyttet til stedet, for i 1890 dør en ti års gammel jente her.

Det fantes tydelige tuftemerker i 1961. 
Til toppen

Odalen 
under Egeberg nordre 35/1 

Dette er en gammel plass, registrert allerede i 1749. 

I 1860 finner vi Johan Kristiansen og hustru Karen Toresdatter Tømmerholen her. Framover skifter beboerne stadig, som vanlig var på plassene.  

De siste som bodde på Odalen var Tora og Hans Biller, og det var så seint som i åra fram mot 1920. 
Til toppen

Plassen Rognerud
under Grav gnr 28 

Denne plassen er gammel da den ble nevnt så tidlig som i 1749.

Sammerud (Samerud) 
under Bjerke, gnr.127 og 128, bnr.7 m.m. 

Sammerud nevnes allerede i 1791, da det foretas et skifte etter Lars Hansen. 

Folketellingen i 1865 forteller at Andreas Axelsen, ”husfader, husmann med jord og sagmester”, og kone Berte Jensdatter bor her. De har seks barn. Ti år senere finner vi Johan Eriksen, fortsatt ”husfader, husmann med jord og sagmester”, og kone Karen Mathisdatter på plassen. De har en søstersønn boende hos seg.

I åra framover skifter beboerne ofte. 

Sammerud lå opprinnelig under Maastad, men ble i 1880-åra kjøpt opp av brødrene Bache-Wiig. I nyere tid er plassen lagt inn under Bjerke. 
Til toppen

Siljuaas
under Garsrud gnr. 1, bnr. 1. 

Plassen er nevnt allerede i 1749. Da trengte kongen et nytt dragonregiment, og plassen Siljuaas måtte stille med en soldat.

Her hadde man en ku og sådde en halv tønne korn. Siden ble plassen brukt sammen med Banken. Eierne skiftet mange ganger.

Siste beboer var Anders Andersen Siljuaas.

Plassen ble trolig fraflyttet 1898 / 1900. 
Til toppen

Skarpsno 
under Tveten gnr. 26 og 28, bnr. 1,2 og 4 

Ved folketellingen i 1865 bodde disse personene på plassen: 
 

Anne Pedersdtr.,          inderst,                               f. 1816 i Trøgstad

Martinius Gulbrandsen, hennes sønn, ugift,

                                     skomaker,                          ”  1842         ”

Olea Gulbrandsdtr.,      hennes datter, ugift,

                                    sypike,                                ”  1840         ”

Birgitta Gulbrandsdtr.,                ”                          ”  1850         ”

Amalie Gulbrandsdtr.,                  ”                          ”  1856         ”

Marie Gulbrandsdtr.,                   ”                          ”  1860         ” 
 

I folketellingen i 1875 og 1900 er det ikke nedtegnet noe om beboerne på Skarpsno. Sannsynligvis har plassen vært fraflyttet for en periode, for det fortelles at en hel familie bodde der i mellomkrigsårene: 

Andreas Pedersen,                  1875 – 1952,

Anna Pedersen,                        1889 – 1985. 

De hadde tre barn, Asbjørn, Alf og Peder. 

Foreldrene hadde et lite skomakerverksted på Skjønhaug. Dit gikk de begge daglig. Andreas var en dyktig fiolinspiller. De hadde julegris og en liten jordbæråker. Anna bodde alene på Skarpsno til hun ble en gammel dame. 
Til toppen

Smellerud
under Torp nordre, 37/2 

Allerede i 1723 blir Smellerud nevnt idet Haagen Haagensen er husmann her. Videre nevnes stedet som husmannplass etter folketellingen i 1749. 

I 1801 lever husmann Halvor Gundersen og kone Mari Bergersdatter her med barna Berte og Tore. 

I 1807 finner vi så Hans Persen og  Ingeborg Olsdatter, samme status som foregående, på Smellerud. De har en sønn og gir arbeid til en ”pige”, Margrete Kristoffersdatter. 

I 1810 døper Erik Eriksen Torp fra Smellerud sønnen Lars. Han gifter seg med Margrete, og de får datteren Marte.  

Stiksdalen 
under Trandem, gnr.131,bnr.8, nå i privat eie 

I 1853 bor Ole Larsen Stiksdalen her. Den gang  var det gjennomgangsvei mellom Høland og Øyeren i Stiksdalen. Seinere ble også varer som var produsert på Stikla  fraktet denne veien på vinterstid.  Ole driver butikk i dalen. Han har vært i Christiania etter varer, og det sies at han da blir smittet av kolera.  Berger Olsen Fuglesangen og to andre båstinger blir også smittet. Alle tre dør samme høst.  

Folketellingen i 1875 sier at enken etter Ole, Ellen Amundsdatter, bor her. Hun er 73 år, og livnærer seg som ”selveiende gårdbruger og håndarbeiderske”.  

I 1884 finner vi Johan Bergersen og kona Karen Gulbrandsdatter på Stiksdalen. Karen føder tvillingene Ole og Gudbrand den 1. 4., og de døpes hjemme tre dager seinere. Johan Bergersen er sønn av Berger Olsen Fuglesangen. I 1882  (1888 ?) brenner stua, men blir bygd opp igjen.  

Det bor folk her også etter 1900. Siste beboer er Johanne Johansen Skokstua, som driver katteoppdrett. 

Stubberud
under Sæther gnr. 141. 

Ved folketellingen i 1865 bor Hans Christiansen, ”husfader og husmann med jord”, og kona Johanne Hansdatter på plassen.
De har tre egne barn og en pleiedatter.

Ved tellingen i 1875 finner vi Andreas Olsen, som også er smed, og kona Sofie Christiansdatter her.
De har ingen barn boende hos seg, men huser en ”tilreisende matros”, Adolf Olsen.
I tillegg er søster av Sofie på besøk. Hun tar seg til vanlig av deres gamle far.

Tellingen i  1900 sier  ingenting om Stubberud. Men det vites at ”Snekker Hansen” levde her i 1930-årene.
Han betalte leie for å bo her. Det var enkle forhold, for eksempel jordgulv i stua. Men det var vakkert med utsyn over Øyeren.
Snekker Hansen dyrket jordbær, som unger i grenda fikk smake. Naboer så etter at det var lys på plassen om kvelden. 
Til toppen

Sørli 
under  Lier  96/1 

Folketellingen i 1865 sier at Tore Gundersdatter, ”husmoder, dagarbeider, spinderske, enke”, lever på Sørli. Hun er 64 år. Sammen med henne bor sønnen Gudbrand og datteren Gunhild. Han er 31 år, er ”dagarbeider og hjelper moderen”. Hun er 43, ”spindekone og fraskilt moder” til to sønner, Julius og August. 

I 1875 bor Gunhild fortsatt på Sørli. Hun benevnes denne gang ”inderst og dagarbeider”. Julius er blitt snekker og er hjemme på besøk. Gunhilds datter Kristine hører også til på plassen . Hun kalles ”inderst og dagarbeider” , og har en sønn, Gunerius. 

Sørli 
under Garsrud, gnr. 1, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1865 bodde det 2 enker og den enes ugifte sønn her. Enkene livnærte seg ved å utføre håndarbeid, men fikk også hjelp fra fattigkassa. Husdyr og utsæd nevnes ikke.  

Toffelbakke 
under Egeberg, 35/1 

I 1715 blir Gunder Saxesen, bosatt på Toffelbakke, begravet. 

Ved folketellingen i 1865 lever Kristian Amundsen med kone og barn her.            I 1875 finner vi et eldre ektepar på stedet. De har to døtre, hvorav den ene har to barn og den andre ett. 

I 1896 lever Sigvart Toffelbakke på plassen, mens Hans Hansen med kona Ellen bor her i 1900. 

Tømt (Tømtjordet)
under  Bjerke, gnr. 128 og 127,bnr.7 m.m. 

Ved folketellingen i 1865 bor Per Kristiansen og hustru Maria på stedet. Per var fullmektig ved Maastaddalen bruk.
Der fantes det på den tid mølle, sagbruk, to sammalt- kverner, en tørke, to sikter og en vadmelsstampe.

Ved tellingen i 1900, etter møllebrannen i 1898, bor Julius Johansen, ”husfader og jordbruksarbeider”,
og Emma Hansen, ”husmoder og husstellarbeiderske” her. De har en sønn og en datter.

Tomt hørte opprinnelig til Maastad, men brødrene Bache-Wiig på Stiklen kjøpte plassen  i 1880-åra.
Da Stiklens storhetstid var over under Josef O. Stens barn rundt 1900, ble Tomt  solgt til Mathea, Karen og Karl Svendsen fra Setsskog.

Jorda og tuftene etter husa tilhører nå to forskjellige familier, begge med etternavnet Bjerke. 
Til toppen

Traasevigen 
under  Sæther, gnr.142, bnr.1 

Ved folketellingen i 1865 finner vi Hans Larsen med kone Marie Guldbrandsdatter og deres sju barn her. Han er selveier. De har to ”store kveg” og to ”faar” og dyrker rug, bygg, havre og poteter.  

I 1875 bor Olea Olsdatter og Peter Julius Ingebretsen på stedet.  Han benevnes husmann med jord. De har en liten sønn.  

Ved tellingen i 1900 nevnes Traasevigen ikke. 

Tretterud 
under Riiser gnr. 6,bnr. 1 

I 1821 solgte kaptein Riis på Riiser Tretterud til sin svigerfar prost Heidenreich. Siden ble plassen gitt som brudegave til Jørgentvedt, men ble så gitt tilbake til Riiser. 

I 1834 fikk Hans Mikalsen og døtrene Johanne og Maren skjøte på Tretterud. Neste ledd er Maren og Ole Mikalsen. De hadde en sønn, og tok i tillegg til seg tre små slektninger fra Eidsberg. Så kommer Hilda og Aksel (Engen), så Oskar Tretterud (1931). Da var kjøpesummen 1934,11 kr. Så ble Otto og Synnøve eiere (1961) , Nåværende eier er Svein O. Tretterud (1978), slik at Tretterud har vært i samme families eie i fem generasjoner.
Til toppen

Tuen
under Langsrud søndre, gnr. 2, bnr. 2. 

Plassen står først under Tveten østre, så under Langsrud nordre, så Langsrud søndre.  

Ved folketellingen i 1865 bodde her en familie på 5 samt et fattiglem. De hadde en ku, og dyrket poteter, bygg, rug og havre.Beboerne skiftet stadig inntil plassen ble fraflyttet i 1900 / 1902. De siste beboerne kom til slutt til Trøgstad Samfunnslokale, hvor kona gikk under navnet Johanne ”Lokale”. 
Til toppen

Tuen
under Trandem, gnr.131, bnr.27 

Tuen forekommer i 1853 i ”Fortegnelse over Husmenn i Langelandsfjerdingen”, da Simen Tuen er beboer her.  

I 1857 overtar  husmann/bykselsmann Anders Haagensen og kone Anne Simensdatter . De lever på stedet også under folketellingen i 1865. På disse åra føder Anne fire barn og begraver to, slik at de har igjen fire av sine seks barn.

I 1889 dør Johanne Kristensdatter på Tuen.  

Vi kommer så fram til 1905 da Anders Olsen Tuen testamenterer stedet til Mathea Bergersen. Hun er søster til Johan på Haugen, mor til Bolette og bestemor til Tryg Tuen. Tryg gifter seg med Kilma, og de bor på Tuen til ca. 1931. Stua blir flyttet til ”Østi Maastad”, hvor den fortsatt står. 
Til toppen

Tullebekk
under Grammeltvedt  gnr. 24, bnr. 1. 

Tullebekk lå først under Riiser, så Haugen, så Mellegård og nå Grammeltvedt (1910). 

Plassen er først nevnt i 1839, da Ole og Marthe på Tullebekk til Riiser døper sønnen Hans Fredrik.  

Ved folketellingen i 1865 bodde Syver Jørgensen, husmann med jord, og hans kone samt deres sønn og datter her. I tillegg hadde de en enke, et legdslem, i huset. Hun utførte ”håndarbeider”. 

Tyryjelden (Tyrijellen) 
under Risbråthe østre gnr. 105. 

I 1865 bodde Christian Christiansen, husmann med jord, her. Han hadde kone og en sønn. 

Ved andre tellinger nevnes ikke plassen.              
Til toppen

Tømmerholen 
under  Rud  nedre  48/3 

Tømmerholen var kjent som husmannsplass allerede i 1749. 

I 1834 bor Thorer Thoresen og Gunhild Brynhildsdatter Rud på stedet. De får seks barn, og kjøper plassen i 1865. Sønnen Karl er siden driver en tid, men selger til broren August i 1890. August er gift første gang med Petrine Evensdatter, - andre gang med Johanne Johansdatter. De får åtte barn.

I 1904 selger August til K. Rud og kjøper selv Huset i Askim. En av Augusts sønner, Jens, kjøper Huset i 1915. Deretter leier August og Johanne på Tømmerholen. August dør der i 1923. Da flytter Johanne tilbake til Huset og dør der 85 år gammel. 

Veiby
under  Øiestad, gnr.31, bnr.1. 

Folketellingen i 1865 forteller at Kristian Hansen og Helene Andersdatter bor på Veiby. De er begge 70 år gamle.
Han benevnes ”husfader og husmann med jord”. De har ”ett stort kveg”, og de dyrker bygg, havre og poteter.

I 1875 finner vi Kristen Andersen og Sofie Hansdatter her.
Han kalles også ”husfader og husmann med jord”, men er i tillegg skomaker. De har tre barn.

Ved tellingen i 1900 nevnes  Veiby ikke.

Kjentfolk kan huske eple- og pæretrær, men ingen hus på stedet. På spissen av en vestvendt hole finnes rester etter en jordkjeller. 
Til toppen

Verkhaugen  
under Herseter gnr. 69, bnr. 2. 

Verkhaugen var bygselsplass. Ved folketellingen i 1900 finner vi to eldre ektefolk her, Lars Andreassen og Sissel Ingebretsdatter. Han benevnes bygselsmann, hjulmaker og jordbruksarbeider, mens hun kalles kone og erverver seg ved husstellarbeid. De har en datterdatter boende hos seg. De dyrker korn og poteter, og de holder ”kreaturer”. De har kjøkkenhage og frukttrær.

Etter hvert ble det etablert et teglverk på Verkhaugen. Det finnes en stein på Trøgstad Bygdemuseum som er framstilt her. 

Vi vet ikke når husa ble borte, men jorda ble pløyd opp i 1950. 

Vølen (vesle) 
under Aamodt gnr.98, bnr.1 

Det er to plasser som heter Vølen, men folketellingene sier ikke alltid tydelig hvilken familie som bor på det enkelte sted. Slik at i 1865 lever  Christian Svendsen, ”husfader og husmann med jord”, og kona Mathea på en av Vølen-plassene. De har en liten sønn, og gir arbeid til ei tjenestejente på 14 år. De dyrker rug, bygg, havre og poteter. 

I 1875 er det registrert to plasser som heter Vølen, Vølen vesle og Bergvølen. Vi finner Marie Larsdatter på det ene stedet. Hun har fem barn og forsørger også en dattersønn. På det andre stedet lever Johan Andreasen med kona Marie og tre barn. 

Når vi kommer til tellingen i 1900 bor Julius Ottesen Faugli på Vølen vesle. Han kalles forpakter og driver som snekker ”for egen regning”. Han har kone og fire barn. Det vites at de siste som levde her var Anna og Johan Borgaas. Sønnen Arne ble født her i 1923. Året etter ble stedet fraflyttet.  

På 1970-tallet ble låven  flyttet til husmannsplassen på Trøgstad Bygdemuseum.
Til toppen

Vølen ( Bergvølen )
under Aamodt gnr.98, bnr.1 

Det er to plasser som heter Vølen, men folketellingene sier ikke alltid hvilken familie som bor på det enkelte sted. Slik at i 1865 lever Christian Svendsen, ”husfader og husmann med jord”, og kona Mathea på en av Vølen-plassene. De har en liten sønn, og gir arbeid til ei tjenestejente på 14 år. De dyrker rug, bygg, havre og poteter. 

I 1875 er det registrert to plasser som heter Vølen, Vølen vesle og Bergvølen.Vi finner Marie Larsdatter på det ene stedet. Hun har fem barn og forsørger også en dattersønn. På det andre stedet lever Johan Andreasen med kona Marie og tre barn.  

Aarsrud (Aaserud) 
under Riiser, gnr. 6, bnr. 1. 

Ved folketellingen i 1865 bor Ole Mikalsen, husmann med jord, og hans to søstre her. Disse blir benevnt som husholdersker. De holder tre ”kveg” og et ”faar”, og de dyrker hvete, havre og poteter. 

I 1875 bor broren, Hans Mikalsen, her sammen med søstrene og en tilreisende malersvenn fra Kristiania. Søstrene benevnes nå veversker og syersker.

Tellingen i 1891 viser at Even Kristiansen med kone Maren bor her. 

Ved tellingen i 1900 er plassen ikke nevnt. 
Til toppen

Ås
under Garsrud gnr 1, bnr. 1. 

Plassen tilhørte først Skallerud, men  nevnes under Garsrud i 1878.  

I 1865 bodde det 4 personer her. De hadde 2 kuer, og dyrket bygg, havre og poteter. Beboerne skiftet stadig. Solum – familien var trolig de siste som bodde på Ås.  

Åser 
under  Bråthe, gnr. 78, bnr. 3 og 5 

Ved folketellingen i 1801 er det registrert to husmannsfamilier på Bråthe nordre, men det er ikke spesifisert hvilke plasser de bodde på.      

Men ved tellingen i 1865 bor Hans Svendsen, ”husmann med jord”, og kona Peterane Pedersdatter på Åser (søndre ). De har fire sønner. De lever fortsatt på stedet ved tellingen i 1875, men Hans kalles nå ”bygselsmann”, og han ernærer seg hovedsakelig ved å lage vannbøtter. Tre av sønnene bor hjemme og hjelper foreldrene.  

Så kommer vi til 1900. Da benevnes stedet ”bygselsplass”, og bebos av to eldre mennesker, Johan Kristiansen og Sofie Realsdatter. Han er ”bygselsmann” og hun er ”kapitalist”. De dyrker poteter og holder ”fjærkre”.    

De siste som bodde på Åser var Maren og Petter (Peder) Aaser. Det vites ikke når plassen ble fraflyttet. 
Til toppen

Åser
under  Bråthe  gnr.78, bnr.4 

Ved folketellingen i 1801 er det registrert to husmannsfamilier på Bråthe nordre, men det er ikke spesifisert hvilken plass de bodde på.      

Tellingen i 1875 forteller at Kari Torersdatter lever alene på Åser (nordre). Hun er 68 år, enke og ”husmoder”, og hun forsørges av datteren. 

Åserenga (Aaserenga, ”Oppogned”) 
under Aaser, 41/1 

Åserenga blir trolig ryddet som husmannsplass allerede i 1700. Der er hest, storfe og ”faar”, og det dyrkes hvete, rug, havre og poteter. Stedet benevnes i 1799 som ”Jegerkorpsets plass”. 

I 1865 er Åserenga selvstendig bruk, men i 1875 er stedet igjen husmannsplass under Aaser. Da bor Julius Pettersen, ”husfader, husmann og jordarbeider” her med ”kone” Maria Valentinsdatter. De har to barn, men huser også to ”tyender”, den ene tilreisende. De har dertil plass til en slektning som forsørges av Askim Fattigvæsen. 

I 1900 er Åserenga igjen selvstendig bruk. Selveiere er August Petersen og kona Maren Hansen. De har seks barn. I tillegg bor det to skogsarbeidere  hos dem. Magnus Åser kjøper stedet i 1930, men allerede i 1931 er husene  ubebodd. 
Til toppen

Plassen Åsland (Aasland)
under Trøgstad prestegård 61 / 1 

Denne plassen var av de større og bedre. Folketellingen av 1865 sier at ”husfader og husmann med jord” Johan Hansen og kona Marte Bergersdatter bor her sammen med sine tre barn. Deres ugifte datter Berte har ei jente på tre år. På stedet lever også en ”tjenestekarl” og en ”logerende dagarbeider”, bror til Johan. 10 år seinere finner vi samme familie på Aasland, men nå oppholder bror til Johan seg i Kristiania og livnærer seg som garversvenn. I stedet er en tilreisende svigersønn kommet til.

I nyere tid lever Sofie og Peder Reinsfjord på Åsland fra 1928-38. . Fem av deres barn  blir født her. De har flere kuer og høns, og de leverer både melk og egg.  Siden flytter Hilda og Ole Aaser inn. Hilda, eller ”Mor Åsland”, blir den siste beboer idet hun forlater stedet rundt 1960. Husa står enda noen år. 
Til toppen

Send e-post til terje.salvesen@gmail.com med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Copyright © 2009 Trøgstad Historielag
Sist endret: 21 april 2009