Kategori: Nytt

Betania, Havnås 26.februar kl. 19.00

mer info kommer!

Trøgstad Historielag inviterte til åpent møte mandag 25.november og omtrent 35 stykker kom for å høre Trond H. F. Kasbo fortelle om «Haugianerne i Trøgstad». Leder Ellen Baastad ønsket velkommen. Første post på programmet var sang og musikk. Rektor Kjersti Karlsrud hadde med seg 2 elever fra Kulturskolen. Henriette Bølstad Enger spilte «Mitt hjerte alltid banker» på kornett.

Mathea Aarum Teig sang «Himmel På Jord».

Trond H. F. Kasbo fortalte så om Hans Nielsen Hauges trosfeller i Trøgstad – haugianerne – på 1800-tallet.

Vi startet med å synge «Jeg er hos Gud i naade» som Hans Nielsen Hauge skrev julen 1799 da han satt arrestert. I Trøgstad hadde de fleste haugianerne tilhold i Båstad og Østre Trøgstad, men det var ikke mange av dem i bygda. Det ble holdt husandakter med traktement først og så oppbyggelse etterpå. I Båstad nevnes søsknene Marte, Torkel og Iver Olsen Gabestad og Thor Eriksen Agnes. I Østre Trøgstad nevnes ekteparet Elen og Kristian Aarstad og Ingeborg Strengen gift med Christian Sørensen på Store Strengen. Når Hans Nielsen Hauge var på besøk i bygda så bodde han på Årstad. Haugianerne var nøysomme, skriveføre og flinke til å tale, men ikke ansett blant prestene. Trond H. F. Kasbo har også skrevet om haugianerne i de 2 siste utgivelsene av «Heimen og Bygda» 2019 som er vel verdt å lese.

Etter foredraget ble det servert «høstsuppe» som varmet godt i den kjølige høstkvelden. Kaffe og kringle hører også med og loddsalg. Bøker og neste års kalender var også til salgs for de som ønsket det.

Inger Lise Storsand, sekr.

Søndag 25.august gikk Trøgstad Historielags tur til østsiden av Mjøsa. Første stopp var Domkirkeodden. En engasjert guide i tidsriktig klær viste oss en miniatyr av Hamarbiskopens borg fra middelalderen og fortalte oss om hvor viktig vennskapet med Nidarosbiskopen var for handelen og anseelsen til Hamar. Guiden loset oss igjennom ruinene og endte til slutt i glassbygget med restene av Hamar domkirke. Han fortalte at «Hamardomen» ble brukt til både dåp, bryllup og konserter m.m. Akustikken var spesielt fin, noe han viste oss ved å spille og synge to sanger.

Vi hadde god tid til å se oss omkring før neste post på dagens program. Mange besøkte den flotte urtehagen, noen Norsk jernbanemuseum eller bare ruslet rundt på det store og fine området som ligger ved Mjøsa.

Neste stopp var Mammuthuset som Ole Nashoug har bygget opp. Det ligger i Vangsåsen med flott utsikt til Mjøsa, Hamar og områdene rundt. Ole Nashoug tok oss med til kokegropa der middagen vi skulle spise ble kokt og forklarte oss fremgangsmåten før vi vandret opp til det spesielle huset som inneholdt både stor og liten mammut, en stor steinsamling og serveringslokale.

Ole Nashoug fortalte oss om Mjøsområdets geologiske historie, berggrunn, istider og mammutens liv og bortgang før vi ble servert middag. Vi gledet oss til å smake på maten vi hadde vært med på å grave opp, og den smakte veldig godt.

Det ble kvelden før vi startet på hjemturen, 30 stykker, meget fornøyde med reiselederen, Ellen Baastad, som hadde lagt opp en flott og spennende tur.

Inger Lise Storsand, sekr.

28 stykker hadde møtt opp på Havnås gamle skole til tross for dårlig værmelding. Sverre Bredeg ventet på oss der med en veteranbuss fra 1965 og kjørte oss opp til Barhyttkroken i Havnås. Bjørg Minge og Per Svendsby var kveldens dyktige guider som både viste og fortalte oss om industri-områdets forskjellige aktiviteter fra ca. 1880 til ca. begynnelsen av 1900 – tallet.

Vi gikk først til stedet der Teglverket hadde stått, og vi kunne fortsatt finne rester av både teglstein og murstein. 30 stykker skulle ha jobbet på Tegl- verket og mange av dem bodde i brakker. Litt lenger oppover mot Delingsrud så vi rester av pilarene til en oppgangssag ved bekken.

Vi gikk videre opp Kvernhusbakken og kom opp til jernstøperi og smie som ble bygget i ca. 1880. Der ble det bl.a. laget ploger, harver, hestesøm jog kjøkkenkomfyrer. Råvarene ble hentet med hest og kjerre i Sarpsborg og senere på Mysen da jernbanen kom dit i 1882. Neste stopp var området der kvernhusene hadde stått. Man regner met at de hadde blitt satt i drift tidlig på 1700-tallet og var i drift til ca. 1890. Litt ovenfor kvernhusene så vi rester etter muren til Sørlidammen. Vi gikk også forbi husmannsplasser før vi kom opp til Damtjern hvor vi spiste medbrakt matpakke. Etterpå vandret vi tilbake samme veien som vi kom, og følte at vi hadde lært mye historie om denne delen av bygda på en kort kveldsstund.

Inger Lise Storsand, sekr.