Archive for the ‘Referater’ Category

vårmøtet i Historielaget 26.4.

Nytt, Referater | Posted by Trøgstad Historielag
mai 09 2017

Vårmøte i Trøgstad Historielag 2017

VÅRMØTET, Gamle Havnås skole, 29.5.2015

Referater | Posted by Trøgstad Historielag
mai 01 2015

Vårmøtet 29.4.2015

Høstmøtet i Langseterstua, 28.10.2014

Referater | Posted by Trøgstad Historielag
nov 17 2014

Høstmøtet 28.10.2014

Årsberetning, 2014 THL

Referater | Posted by Trøgstad Historielag
feb 13 2014

Årsmelding for Trøgstad Historielag 12.2.2014

25 år ble feiret fredag 25. oktober, 2013.

Arrangementer/Turer, Referater | Posted by Trøgstad Historielag
okt 31 2013

25 – årsfesten! Trøgstad Historielag – 25 år 25. okt. 2013

Smaalenene Avis sin medarbeider i Båstad – Åge Danielsen – har skrevet referatet og tatt bildene!

Årsmøtet 22.2.2012

Referater | Posted by Trøgstad Historielag
feb 23 2012

22. februar, 2012.

Historielaget har som tradisjon å rullere mellom grendene i bygda. I år var vi i Østbygda. Det passet bra i og med at høstmøtet 2011 hadde som tema Grefsli bedehus i Østre Trøgstad.

Nå fikk vi se huset som var blitt flyttet hit det står nå – og fått navnet Betania.

Leder Jan Isaksen ønsket velkommen og fortsatte med å fortelle litt historikk om menighetslivet i grenda.

Ole Johs. Jorud og

Inger Johanne

Karlsrud underholdt med sang og musikk. Temaet var religiøse sanger.

De hadde flere avdelinger.

Jan fortsatte med beretning

om bosettingstida – jernalder

ca 500 f. Kr. Havnås regnes som det første bosettingsområdet i Trøgstad. De bosatte seg opp langs Hæra.

Mye av dette er det skrevet om i ”Heimen og Bygda”.

Per Svendsby forsatte med å fortelle om Barhyttkroken der det er 2 bygdeborger. Han fortalte også om industrivirksomheten  som har vært der bl.a. tegnverk og jernstøperi. Barhyttkroken har i dag 7 gårder.

Årsmøtet ble leder av Karl Kure.

Laget er fortsatt i vekst. Vi har pr. 31.1.2012, 221 betalende medlemmer. Det er avholt 7 styremøter hvor en eller flere av vararepresentantene har vært til stede.

Styret har vært representert på Østfold Historielags årsmøte, på tillitsmannsmøter, møter i Kulturaksen og på nettverksmøter med kommunens lag og foreninger.

Leder er aktiv med i ”Heimen og Bygda” og informerer om virksomheten vår.

Vi har hatt 2 medlemsmøter:

Vårmøtet på fortet 14. april. Temaet var om fortets historie godt fortalt av Rolf Gjestang. Kulturskolen stilte opp med  sang ved Håkon Bleie og Ida Synnøve Nybøle med Hans Kåre Fosser som akkompagnerte. Senere på kvelden var det dialektinnslag ved Toralf og Kåre  Skjennem.

Høstmøtet var 26. oktober i Langseterbygningen på Museet.

Håkon Hauer, bosatt i Vestmarka, men med dype røtter i Trøgstad underholdt med dikt/viser av Børli og Sandbeck.

Hovedtemaet denne kvelden var Grefsli Bedehus i Østre Trøgstad. Tron Henning Kasbo ( også han med aner i Trøgstad) fortalte med glødende engasjement.

Etterpå var det sild og poteter.

19. juni, Åpen Gård på Museet:

Vi var med på Husmannsplassen med salg av hjemmelaget mjød. Vi hadde lynlotteri, vi solgte bøker. Gerd Hveding farga garn og Unni Kvisler hadde med seg geitene sine og viste fram bilder.

Sommerturen var en dagstur den 6. august. I år gikk turen til Bohuslän. Der ble vi kjent med vår tidligere historie. Per Hernæs var vår inspirerende guide.

Jul i bygda, 3. desember. Tradisjonen tro hadde vi stand på Skjønhaug og i Båstad. Begge steder solgte vi bøker og kalendere.

Kulturminnedagen 11. september regna bort.

Lørdag 11. februar 2012 var vi med på Næringslivsmessa i Trøgstadhallen. Vi solgte også her bøker og kalendere. Det er fint å få vise seg fram.

Historielaget har samarbeidet med Tirsdagsklubben om å kjøpe inn en ny PC med godt program for å skanne inn bilder. Vi overtar den bærbare PC`n.

Hjemmesida vår er nå opp og går: Klikk deg inn på www.trogstadhistorielag.no

Årsmeldinga ble godkjent.

Regnskapet ble gjennomgått og funnet i orden.

Årsmøtet valgte følgende styre for 2012:

Leder: Jan Isaksen

Styremedlemmer: Karl Kure, Anne Aarmo Baastad, Kåre Steffensen, Gunni Skaarer, Ellen Baastad, Gerd Kallak Hveding.

Vararepr.: Solveig Berger og Bjørg Jorud.

I festkomiteen er Anne Olesen leder, hun innkaller hjelp ved behov.

Revisorer er Bjørg Ruud og Axel Christensen.

Valgkomiteen: Gerd Langseter, Bjørn Ringstad og Per Bingen.

Årsmøtet ble hevet og kvelden fortsatte med mer sang og musikk.

Det ble servert snitter, kaffe og kringe – også dette tradisjonen tro.

Takk til alle fremmøtte!

Refr. EB

Høstmøte 26.10.2011

Referater | Posted by Trøgstad Historielag
nov 20 2011

Den siste onsdagen i oktober – før vi flytta klokka – inviterte Trøgstad Historielag til samling i Langseterstua på Trøgstad bygdemuseum.
Det var mørkt og regn, men det hindret ikke folk i å komme.
Leder Jan Isaksen ønsket velkommen og Håkon Hauer åpnet med viser av Sandbeck og tonesatte dikt av Børli.

 

Håkon er ektefødt Trøgstadgutt, 
men har bosatt seg i Vestmarka.
Der er han et av
8 medlemmer i ”Grukkedalen Cowboys”,
privat er han rørlegger.
Håkon hadde flere avdelinger med
visesang.

 

 

 

 

Trond Henning Kasbo (med aner i Trøgstad)
fortalte med stort engasjement om Grefsli
Bedehus i Østre Trøgstad.

 

Trøgstad hovedsogn er delt i østre og vestre Trøgstad av en sør- nordgående åsrygg. Tidligere bestod østre del av 2 skolekretser – Heer og Havnås. I den vestre delen var det 3 skolekretser der Skjønhaug med kommunehus, skole og kirke var bygdas sentrum. Båstad hadde 3 skolekretser og kirke.
Fra Havnås gikk veien over en skogkledd ås mot Skjæringrud. Ved veien ble det bygd et bedehus. Ny vei kom i 1926 og den gamle veien grodde igjen. I dag ser vi bare far etter veien og 3 trappetrinn som kan minne om det gamle bedehuset.
I Østbygda var det fra gammelt av et par hjem med sterk haugianertradisjon, bl. a. Aarstad. Møter ble holdt omkring i hjemmene, og de hadde heller ikke ønske om å organisere seg. Men etter hvert gikk de inn i misjonsarbeidet. Det ble stiftet misjonsforeninger og kvinneforeninger.
Østbygdingene følte savnet av gudshus og syntes veien til kirke var lang, særlig for de som måtte bruke ”apostlenes hester”.
Kontakt med kirke og prest var heller liten. ”Statskirken har ikke ståt høit i kurs i østre Trøgstad siden Hauges tid og samarbeidet med kirken har vært liten.”
Byggingen av bedehuset var et samarbeid mellom mange interesserte personer og grupper. Karl Grefsli stilte tomt til disposisjon. Romjulen i 1881 stod huset ferdig og ble innviet 28. desember.
Sogneprestene stod litt på sidelinjen, men de var innom. Derimot kom det flere predikanter bl. a. fra Sverige.
Huset skulle være et alliansehus etter forbilde fra Betlehem i Oslo. ”Et bedehus for alle folk, hvis dører skal være åpne for alle som vil tilbede Gud i aand og Sandhed, hvilken bekjennelse de end maatte ha”
I 1926 ble veien lagt om, dermed ble bedehuset liggende utenfor allfarvei.
Huset ble vedtatt flyttet og 18. desember 1928 ble det bestemt at huset skulle hete Betania.
Betania har alle protokollene fra Grefsli Bedehus ble bygd og fram til i dag.
I et slikt bedehus med presten langt unna, var det legfolk og predikanter som forkynte.
Kasbo fortalte om 3 viktige personligheter som hadde sitt virke i Østbygda og bedehuset.
Haugianer og husmann, Syver Tangen. Han var husmann, men like fullt hadde han status som predikant. Han ble født på plassen Svendsrud under Strengen Lille i 1823. Han ble husmann på Skjæringrud og bodde på plassen Tangen i over 50 år. Syver Tangen døde i 1910.
Syver Tangen spilte fele, men det er


usikkert om han brukte den i
virksomheten.

Fela finnes i alle fall i
familiens eie fortsatt.
Jan og Tron Henning er tremenninger.

 

 

Profeten i Skogen , Borge Nilsen Fuglesangen.( ”Børje Fævvlesangen”) Han var født i 1834 i Krosbyn, Karlanda i Värmland i Sverige. Han søkte ut og kom til Østbygda og traff Anne som han gifta seg med. Han var husmann all sin dag
Børje var metodist. Han vant stor anerkjennelse og tiltro blant folk ved praktiseringen av sin kristendom. Han var munter, vennlig og godt likt, hadde trøst og hjelp når det gjaldt sykdom og nød. Han kunne gå milevis når han ble budsendt. Han ble kalt ”skogens Apostel.”
Børje var også felespiller, han tok opp igjen kunsten etter noen år. Han brukte den flittig i forkynnelsen. Han døde i 1921.
Den siste Kasbo fortalte om var

Misjonsengasjert småbruker, Hans Martin Dybedal født på søndre Dybedal i 1858. ( ”Juppedæl” ), grenda omtales som Fantekroken.
Han var ungkar hele sitt liv, dreiv gården på gammeldags vis i alle år. Han hadde ikke hest. Han var mer enn alminnelig opptatt av misjonsarbeid og det som skjedde ute i verden. Han var ingen typisk haugianer, men mer frisynt.
Predikanter var velkomne i hjemmet hans. Han døde i 1931 uten livsarvinger.
***********

 

 

 

 

 

 

 

Etter foredraget var det klart for mat. Denne kvelden bød historielaget på sild og poteter, dette smakte godt!! Samt kaffe og kringle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Tradisjonen tro var det og åresalg, takk til dere som kjøpte!
Ref. sekr.